Livet med Kindle

For noen uker siden bestemte jeg meg for å hoppe i det og bestille en Kindle 3, og da Amazon først begynte å sende ut leseplater, gikk det fort. Den kom bokstavelig talt på døra to dager etter at den var sendt fra junaiten, ikke den typen service jeg vanligvis gidder å betale for.

Jeg har ikke brukt den ekstremt mye hittil — for tida leser jeg tross alt aller mest bildebøker og tegneserier for barn, men jeg har rukket å få en del spørsmål, litt fra folk som lurer på hva i allverden man skal med en sånn gråtonedings og savner jeg ikke papiret, men flest fra andre som funderer på å kjøpe seg en selv, eller som har selv og lurer på hva jeg synes. Og hva jeg synes, det vet jeg allerede 🙂

Kort om utgangspunktet mitt. Før jeg bestilte, visste jeg:

• at jeg liker å lese på e-blekkskjerm, har lest en god del på Sony Reader.
• at de fleste voksenbøkene jeg leser, er på engelsk.
• at vi ender med å gi bort flesteparten av de nye voksenbøkene vi tar inn i huset, eller skyve gamle bøker ut. Niks mer hylleplass å ta av.
• at jeg ikke har tålmodighet i lengden til å administrere alt dillet med å kjøpe og laste over bøker til Sony Reader. Kindle gjør ettklikkskjøp til *virkelig* ettklikkskjøp. Rett til dingsen.
• at det irriterer meg grønn å betale like mye for portoen som for boka og så vente i ukevis på leveranse.

Så kom altså en nett, liten pakke fra Amazon på døra, og i løpet av få timer var den fulladet, oppe på nett og hadde lastet ned mine første Kindle-titler som jeg allerede hadde kjøpt fra pc, ivrig som jeg var.

Hittil har Kindle innfridd godt. På pluss-siden:

• E-blekk-kvaliteten er fabelaktig god, må nesten tørke sikkel av den etter at den har vært lånt bort til Eirik, som ellers er brukbart fornøyd med kvaliteten på Sony Reader.
• Vekt og format er ypperlige, perfekt for busspendlerlesing. Har sant å si fått veldig mye mindre trang til å sykle til jobben.
• Ettklikkstilværelsen er akkurat så vidunderlig som jeg regnet med. Man blir fort litt revet med, på den annen side spares det jo massevis i fraktkostnader …
• Overføring av filer som ikke kommer fra Amazon, kan enklest gjøres med å sende dem som epostvedlegg til en egen Kindle-konto. Så langt testet med PDF, som hittil har funket bra, men har noen begrensninger (se under).
• Grensesnittet er noenlunde intuitivt og greit. Jeg har smarttelefon uten trykkfølsom skjerm fra før, så selv om tekstmarkering er hakket mindre opplagt enn på en touchskjerm, er det ikke veldig komplisert, og med fysisk tastatur er det såre enkelt å ta notater. Jeg hater skjermtastaturer, og Kindle-tastaturet er slett ikke så verst, selv om man må leve med at alt utenom A-Z og punktum er å finne under Sym (for “Symbol”). Verst når man skal knotte inn en mangesifret WEP-nøkkel for å komme seg på nett.

På minussiden så langt står dette øverst: Jeg savner å kunne sette innstillinger per dokument. En pdf-fil laget for trykk eller pc-skjerm vil ofte ha for liten tekst for Kindle-skjermen, og hvis man bare blåser opp tekststørrelsen, vil ikke “Fit to screen” lenger virke for vanlige pdf-er. En løsning for å få større tekst uten zoom, er å velge liggende format i stedet for stående, men det er jo ikke noe drømmeformat, i hvert fall ikke for vanlige bøker. Så jeg ville gjerne kunne si at administratorhåndboka jeg jobber med for, eh, jobben, skal ha andre presentasjonsinnstillinger enn Kapuścińskis Aesop’s Fables.

Noe av det geniale med en slik lesedings, som jeg tar både meg selv og husbonden i å omtale som “ebok” selv om vi egentlig vet at bøkene er inni og leseplata er utenpå, er jo at man kan hoppe mellom det man har liggende i biblioteket, lese flere ting på én gang. Scenariet med jobbtekst kontra fritidslesning vil jeg tro er relevant for flere enn meg. Og da er det synd at jeg ikke kan lagre settinger for adminhåndboka slik at den kommer tilbake som jeg etterlot den, uten samtidig å rote til andre tekster jeg måtte ha lyst til å lese i mellomtida.

Et lite tips apropos Aesop’s Fables, det er en fritekst jeg har lastet ned via Amazon og foreløpig ikke lest en linje i. Derimot prøver jeg å huske å åpne den før jeg legger Kindle fra meg på kontorpulten, hvor noen garantert kommer til å plukke den opp, slå den på og trykke fem-ti ganger på bla-tastene før de spør “Hva gjør disse?” Æsop kan de bla i så mye de vil, Keiseren har de rotet med én gang for mye 😉

Det er i hvert fall ikke rart at Kindlen får oppmerksomhet. Den er blitt relativt rimelig, er elegant, utrolig mye penere enn tidligere Kindler, sant å si, og mer praktisk enn de fleste tekstbaserte papirbøker jeg har møtt til alt annet enn dørstopping og pressing av blomster. Barnebøker, tegneserier og andre illustrerte tekster hører utvilsomt hjemme i andre formater, men for tekst velger jeg Kindle over papir når det skulle være.

Hva med deg?

(Tidligere bloggposter om ebøker: Jeg, indisk ebokkunde og En leseplatekonvertitt står fram)