La oss begynne med setningene. De må være korte. Inntrengende. Det skal. Være. Mye. Punktum. Ser du det for deg?
Så må vi ha en kompleks, kontroversiell problemstilling der vi kan flørte med folks fordommer og begynne med å late som vi bekrefter dem, for seinere å late som vi motbeviser noen av dem.
La oss, som et helt tilfeldig eksempel, ta mørkhudete menn i Norge. De har alle slags bakgrunner, men for enkelhets skyld bør vi kalle dem alle “innvandrere”. Deretter tar vi et sveip innom krisesentrene for å finne ut hvor mange kvinner som havner der, som er født utenfor Norge, og hvor mange av mennene som slår dem, som også er det. Vi finner ut at “40 prosent av overgriperne var menn av utenlandsk opprinnelse” og at “Over en firedel av dem hadde afrikansk, asiatisk eller søramerikansk opprinnelse.”
Dette begynner å bli saftig, men det er fortsatt altfor komplekst — prosenter og verdensdeler og greier, så nå kommer krønsjeren — uten å blunke beveger vi oss direkte over til den norsk-pakistanske mannen. Enklere og greiere, færre å holde styr på, tydeligere budskap. Klart en kan gå fra kvantitative data om alle utenlandske menn i Norge til kvalitative data om norsk-pakistanere. Det. Skulle. Bare. Mangle.
Vi har nemlig funnet en forsker som kan uttale seg om norsk-pakistanske menn. Hun er kanskje litt høytflyvende og snakker litt ubegripelig, men det beviser bare at hun er seriøs forsker, så vi prøver for all del ikke å få henne til å forklare hva hun mener, men siterer direkte:
Når du ikke har gått gjennom en prosess av humanistisk diskurs, og når æreskodeksen er så dominerende, sier det seg selv at den tankegangen blir sittende igjen.
Her kunne vi tatt en pause og dvelt ved om vi selv har gått gjennom en prosess av humanistisk diskurs, men vent, hun har mer å si:
Innvandrermenn møter en forventning om at de skal være ordentlige menn. […] De synes ikke alltid norske menn er mandige, fordi de ikke kontrollerer kona. Men norske menn har Nansen-ånden, en annen type mannemodell.
For er det noe alle vet, er det at Nansen var en skikkelig myk mann som alltid tok oppvasken.
Så, før noen kommer og beskylder oss for å holde tråden for lenge, må vi videre. Vi intervjuer en rekke pakistanske menn i Norge om å være pakistansk mann i Norge, så vi kan vise at det finnes mang slags mainna blant pakistanerne også. Nå begynner trådene å bli litt mange, og vi begynner å bli slitne. Men vi har ikke kommet på noen pønsjlain og tør neimen ikke trekke noen konklusjon. Nei, vent, jeg vet hva vi gjør:
Er den ene måten å være mann på bedre enn den andre?
……..
(Fyll inn svaret selv).
Ser du hva vi gjorde? Etter kokettering med fordommer, forvirrende omgang med forskning og noen spredte intervjuer, trekker vi den eneste mulige konklusjonen: at vi ikke skal komme til noen konklusjon. Klart det er stoff for førstesidene.
6 replies on “Kontroversiell featureartikkel-skriving for dummies”
Du må gjerne skrive flere sånne Kontroversielle featureartikkel-skrivingsartikler, for denne var veldig mye bedre enn de fleste jeg har lest i avisene i det siste. Veldig. Mye. Bedre. Og akkurat passe ond. Burde jeg muligens lage en alternativ andedam-and til deg? 😀
Takker! Jeg har alltid likt anda med horn, og “Akkurat passe ond” er vel egentlig en tagline å etterstrebe …
[…] andedammen […]
*legger inn lenke i Bloggfilteret*
Jeg siterer fra min bloggpost av fjoråret på ballebloggen norvegia:
I forbindelse med dette vedvarende drittslengingsfokuset på muslimene er det interessant å komme trekkende med et gammelt rundskriv fra propagandasjef Goebbels til de tyske mediene, anno 1943:
Rikets propagandakontor Berlin
3 mai 1943
Hemmelig!
Pressesirkulære Nummer II/5/43
Re: Konfidensiell informasjon
(Bare for informasjon, ikke intendert for offentliggjøring)
1. Videre til de tidligere instruksjonene om det jødiske spørsmålet, ukeblad er pålagt å vie mer oppmerksomhet til dette spørsmålet i framtida og å gjøre det jødiske spørsmålet til en permanent sak i deres arbeid. Det er klart at en kan ikke produsere antisemittisme i et vakuum og at en må ha et grunnlag, et emne som en kan utvikle den gjennom. Avisene får nå et daglig emne som ukebladene ikke trenger å hoppe på; det skulle heller bli betraktet som et stimulus. Ukebladene har et vidt felt og kan velge de emnene som de trenger selv. For eksempel er det talløse sensasjonshistorier der jøden er skurken som kan bli brukt. Framfor alt gir amerikansk innenrikspolitikk et uuttømmelig reservoar. Dersom de ukebladene, spesielt de som er rettet inn mot å kommentere dagens affærer, bruker sin stab på disse sakene vil de være i stand til å vise det sanne ansiktet, den sanne holdningen og de sanne målene til jødene på en variert måte. I tillegg til dette må jødene naturligvis bli brukt i tysk presse som et politisk mål: jødene er å klandre; jødene ville ha krigen; jødene gjør krigen verre; og igjen og igjen, jødene er å klandre.
Nå skal vi ikke her påstå at jødeforfølgelse på noen måte kan sammenlignes med muslimforfølgelse. Blant annet tror jo som kjent jøder og muslimer på litt forskjellige ting, rent fagreligiøst. Men det er ett element, nemlig sisteleddet i de to ordene, som har visse likhetstrekk: «forfølgelse».
Islamdebatten.
Lite har endret seg siden dengang.
norvegia: Drittslenging indeed. Den blatante sammensausinga i artikkelen provoserer meg mest og er ganske representativ for debatten om slike spørsmål generelt. Det finnes ingen (troverdige) pretensjoner om å nyansere og gjøre forskjell på innvandrer/flyktning/asylsøker/pakistaner/muslim/islamofascist/”mørkemann” — det siste som dårlig tilslørt substitutt for/flørt med mer åpenlyst rasistiske betegnelser. Så fint det er at seriøse ukepublikasjoner kan supplere de tabloide dagsavisene.