Gjennom Nordicos, nordisk ministerråds nye åpen kildekode-nettsted, fant jeg Tux4kids, et prosjekt som blant annet holder på med å utvikle programmet Tux Typing. Jeg lasta ned siste versjon, og dette er såvisst ikke bare for unger – det er utmerka trening i hurtigskriving på tastatur, og å fôre lille tux er uendelig mye morsommere enn det totalt grafikkløse programmet jeg lærte meg touch av for en liten evighet siden. Artig oppf(r)isking, kort sagt 😉
Og noen ganger aner du ikke hva du vil ha før du har prøvd noe helt annet enn det du trodde du var ute etter. Jeg trodde jeg ville ha en frittstående rss-leser, men de siste par ukene har jeg testa både Feedreader og Bloglines, og det er ikke lenger noen tvil i min sjel: Jeg går for Bloglines. Briljant når en bruker mer enn én pc jevnlig, enkelt og ryddig grensesnitt, ett program mindre å ha oppe mens en sitter og jobber og et elegant, lite “notifier”-vindu som oppdaterer seg selv hvert minutt. Glitrende. Feedreader funker ganske bra som frittstående leser, men etter å ha sett hvor knirkefritt kombinasjonen Bloglines og Opera fungerer, spiller det mindre rolle. Jeg likte muligheten til å lagre enkeltpostinger direkte, som du faktisk har i Feedreader, men brukte den strengt tatt aldri.
Verre er det å finne anstendig rss-fôr til leseren. På engelsk er det null problem, får til og med Knøttene som rdf (http://dwlt.net/tapestry/peanuts.rdf)! Men norske publikasjoner er det mye verre med, gitt. Andersja har vært på saken før, men med mindre jeg er fryktelig dårlig til å leite, har det hjulpet lite så langt. Prøvde digi.no, men fikk annonser som så ut som nyhetsartikler i feeden, og det var i overkant irriterende, da bruker jeg heller oversikten over deres siste oppdateringer (flere skulle i det minste hatt en sånn). Ellers er jeg helfrelst. Om du er enda treigere enn meg og ikke har gjort det ennå: Get thee to an aggregator.
Jeg har ikke helt fulgt med i svingene i Sco vs. Linux-debatten som herjer en drøss med e-post- og vevfora for tida. Mest fordi jeg ikke har prøvd. Fant nettopp en interessant bakgrunnsartikkel i Salon:
Indeed, in a quirk of fate, the SCO lawsuit may do more to ratify Linux’s ascendant position in the software universe than anything else. Amateurs tend not to create software that inspires billion-dollar lawsuits. SCO’s frantic scrambling to salvage something out of its Unix holdings — with Microsoft’s support — is the clearest sign yet that Linux has arrived.
Artikkelen forklarer også hvem Sco egentlig er, for de av oss som strengt tatt aldri hadde hørt om dem før.