Kanskje ikke så sjokkerende at jeg falt for Ethan Zuckermans innfallsvinkel til web 2.0:
Web 1.0 was invented to allow physicists to share research papers.
Web 2.0 was created to allow people to share pictures of cute cats.
Umulig for meg ikke å sitere den der. Men egentlig handler det (selvfølgelig) om brukerdeltakelse og aktivisme på nettet. Jo bedre man legger til rette for deling av søte kattevideoer, jo bedre verktøy får politiske aktivister i hendene, og tunisiske ytringsfrihetsforkjempere er blant dem som bruker nettet til å sette regjering og statsoverhode i forlegenhet.
One of the most amazing of these videos features the peregrinations of the Tunisian presidential aircraft. You wouldn’t expect to see this jet in Europe very often, as Ben Ali is famous for rarely leaving the country. But Sami and Astrubal used planespotter sites – sites like Airliners.net that allow amateur plane enthusiasts to post their photos – to determine that the President’s jet travels a whole lot more than he does. They used footage from Google Earth and pictures from the plane spotter sites to make a video …
Zuckerman skriver også at det å legge politisk innhold som den nevnte videoen på mainstream filmsnuttnettsteder gjør sensuren som uvegerlig kommer, synlig langt utenfor politisk engasjerte kretser, fordi andre tunisiske nettbrukere plutselig ikke får tilgang til … søte kattevideoer. Zuckermans teori er at dette er med på å lære stadig flere brukere opp til å bruke utenlandske proxyservere og derved omgå sensuren.
Artikkelen anbefales i sin helhet — egentlig er det Zuckermans foredrag fra siste ETech-konferanse, og den inneholder mange flere interessante eksempler på aktivisme og sensur, ikke minst Kina, hvor et vell av nasjonale web 2.0-tjenester kommer med ferdig innebygd sensur.