Bloggen til Margot Wallström har fått kommentarfunksjon og mulighet for trackback. Sistnevnte skulle jeg gjerne sett også på bloggen til Kristin Halvorsen, men det aller viktigste hun mangler, er en RSS- eller Atom-kanal. Ingen klarer å holde seg på bloggradaren min uten det. RSS-kanal og pingemulighet er sannsynligvis de to viktigste måtene å åpne for å koble seg til andre blogger på. Wallström, eller kanskje helst hennes rådgivere, ser ut til å ha skjønt det. (Fant ut om dette via Google news alert for “trackback” og Webpronews.)
Category: Politikk
Oppsummering
Kortversjonen av noen av bloggpostingene jeg nesten begynte på den siste måneden:
Deprimerende debattutsikter
Espen er deprimert, og følelsen smitter når jeg leser artikkelen han refererer. En norsk professor i sosialøkonomi har tydeligvis gjennomført FrPs gamle flaggsak: et “innvandrerregnskap”; riktignok ikke for Norge, men for Sverige, men utfra dette konstaterer han at innvandring er et tapsprosjekt for Norge. (“Fastslår” er som vanlig et vagt begrep i journalistikken: I artikkelen “fastslår” professoren at “det er neppe grunn til å tro” at det er annerledes i Norge.)
For det første er det tydelig at det er slutt på de dager da noen prøvde å differensiere mellom flyktninger og innvandrere. Som Espen sier, når vi tar imot mennesker i nød, er det ikke for å tjene penger. Lena Lindgren skrev nettopp treffende i Morgenbladet at “norske politikere har laget to innvandringskategorier som de forvirrer seg selv med”. Jeg undres for øvrig litt på om alle nasjonaliteter er med i undersøkelsen eller ikke, det sier artikkelen intet om.
Hvis målet er at de skandinaviske land skal tjene på den type innvandring vi har hatt de siste 20 år, må man ta noen radikale grep. For eksempel kunne det tenkes at arbeidsgivere som ansetter innvandrere, fritas for arbeidsgiveravgift de første fem år etter at en innvandrer kommer til Skandinavia. Innvandreren på sin side må da fraskrive seg alle sosiale ytelser. Men jeg innser at det vil være bortimot utenkelig for norske politikere å vedta noe slikt.
Jeg finner nesten ikke ord. Fordi du er utlending, skal du altså være takknemlig utelukkende for å få en jobb, og arbeidsgiveren høster alle fordelene; ingen arbeidsgiveravgift, ingen sosiale kostnader for den ansatte. Nøyaktig hvor utenkelig det ville være for politikerne å vedta noe slikt, er jeg ikke sikker på, men akkurat der håper jeg professor Storesletten har rett.
I likhet med Espen frykter jeg hvordan dette vil brukes i “innvandringsdebatten”, og ikke minst tror jeg vi vil få en brunstripete og ekkel valgkamp der så godt som samtlige partier kappes om å være tøffest mot mørkhuda utlendinger. Samfunnsbarometeret viste nylig at Erna Solberg og Jan Petersen er ministrene som nyter størst tillit for tida.
De som ikke måtte ha fått med seg Espens posting fra i går om gründeren som tar farvel med Norge, anbefales for øvrig å lese den også.