Akademisk nedrakking på Wikipedia har fått Danah Boyd, som vanligvis preker måtehold til glødende wikipedister, over i forsvarsmodus. Hun har skrevet et engasjert innlegg om hva akademia har å tape i denne kampen, og konstaterer blant annet:
The solution is not to bandaid the problems by taking away or limiting the technologies, but to make the world a better place from the inside out.
Stort bedre og mer idealistisk synes jeg nesten ikke en kan få sagt det på én gang 🙂
Temaet er erotisk litteratur, og vi intervjuer Knut Faldbakken og Vigdis Hjorth i sengen på Grand Hotels tårnsuite. Der sitter de i hver sin slåbrok og med hvert sitt glass champagne, og snakker om ryktet de har fått som erotiske forfattere.
Er det bare meg, eller høres ikke dette programmet riktig så fjernt ut fra Bokbadet som de vil ha det til?
Seth Godins siste hjertebarn Squidoo gir meg en klar følelse av at web 2.0-virkeligheten er i ferd med å overgå parodiene. Jeg begriper ikke hva pekersamlingene og de korte oppslagsartiklene her har som jeg ikke får bedre andre steder, og hvorfor folk skal lokkes til å bidra til nok et oppslagsverk. God idé med kobling til veldedighet, men jeg er bare ute av stand til å skjønne vitsen med nettstedet for øvrig. Det andre ville kalle noder, kaller Squidoo “lenses”, formodentlig linser, og de består av informasjon brukerne legger inn kobla opp mot — trommevirvel — tagger i Technorati, Flickr, 43 places ogsåvidere ogsåvidere.
Squidoos FAQ bedyrer at “lenses have huge credibility with search engines”. Mon det.
Aller øverst på topp 100-lista ligger en samling pekere til undersøkelser du får betalt for å delta i. Tro hvor mye som skal til før Squidoo blir linkfarming 2.0?