Sydney Morning Herald har et langt og deilig intervju med Joss Whedon om — blant annet — Serenity, Buffy, oppvekst, feminisme, familie, språk og nerderi.
At the screening of Serenity I attended, the man a couple of seats up from me was in his late 30s and wearing a Sunnydale High (Buffy’s fictional school) T-shirt and I thought: “Nerd.” And then: “We are one.”
(Via Whedonesque)
I dag har jeg for siste gang forsøkt å se
Arrested Development på tv3, den siste i en lengre rekke amerikanske parodiserier som for meg er totalt umorsomme.
Blant seriene jeg har gitt opp for lenge siden, er Scrubs (heter “Helt sykt” på norsk, om jeg ikke tar feil), Son of the Beach og en boybandserieparodi som var så dum at jeg ikke orker å prøve å finne ut hva den hette. Mens jeg hadde null forventninger til de to sistnevnte (og alle null blei innfridd), har jeg hørt/lest mye fagnad for både Arrested Development og Scrubs. Og jeg begriper det ikke. Jeg ser vel kanskje hvor det er ment å være morsomt, men det funker ikke.
Er det meg? Er det kulturforskjellen? Det er ellers mange amerikanske serier jeg har ledd godt av, men disse parodiene preller fullstendig av. Finnes det Arrested Development-fans der ute som kan forklare meg hva jeg går glipp av?
Elijah Wood on meeting Jack Nicholson backstage at an awards show and asking about the final installment of the “Lord of the Rings” trilogy: “He said, ‘God, it’s so long. What happened to you at the end?’ And I was like, ‘Wait a second — you didn’t watch the end of the film?’ He’s like, ‘No, I was in the car waiting for the kids. There were too many damn endings.'”
(Fra Salon.)