Category: Film&tv

Categories
Film&tv Media

Dagens heltinne: Jane Espenson

Jane Espenson, kjent og elsket blant Buffy-fans som en av de beste episodeforfatterne, har begynt å blogge. Men vent! Dette er ikke nok en bloggposting om min forkjærlighet for Joss Whedons univers.

I det strålende innlegget A Political Post! har Espenson et velformulert angrep på frykt og forakt for det “politisk korrekte”:

Any joke that’s only funny after you’ve glanced around the room to check the demographics, is probably not a joke worth telling. And I don’t just say this because such jokes are mean-spirited. Although that would be reason enough. Here’s why I say this:

Racist/sexist/homophobic jokes in fact tend NOT to be funny not only because they cause pain, but because they are bombs instead of scalpels. A joke that pokes fun at a person is sharpest, funniest, when it finds that perfect detail, the most subtle observation of what sets that person apart.

Les hele innlegget, det er mer, og alt er bra, men det er grenser for hvor lange blockquotes jeg bruker 😀

Dette er det beste tilskuddet til RSS-samlinga på leeenge.

Categories
Film&tv

Godt fjernsyn

I kveld begynner tv3 å vise My Name is Earl, som vel er den første nye komiserien på en stund som har fått begge familiemedlemmer her i huset til å le hjertelig, bokstavelig talt. Serien om Earl har et hjertelag litt utenom det vanlige, og det uten på noe tidspunkt å bli klissete. Kan anbefales.

Det er ikke så ofte det er komiserier som imponerer meg, men ellers synes jeg det er mye sant i artikkelen med den mildt overdrevne tittelen Anything film can do, TV can do better: tv-produksjoner er ofte langt modigere enn særlig større filmproduksjoner. En av dem som uttaler seg til fjernsynets forsvar er Alan Alda (som tilfeldigvis også er en av mine favorittskuespillere):

We did a show (on ‘The West Wing’) that examined the question: Should you need to have your picture taken coming out of a house of worship in order to get elected? … There’s never been a movie about that, and that’s one of the most important questions in our culture.

Categories
Blogging Film&tv

Ekte blogger slår feikblogger ned i nissetøflene

Jeg har ikke helt greid å formulere det for meg selv før, men ABCs bloggsatsing i forbindelse med tv-serien Grey’s Anatomy demonstrerer for meg effektivt hva blogger passer til. Det gikk opp for meg at bloggen som fiksjonssjanger er meg revnende, komplett likegyldig.

The Nurse’s Station og Emerald City Bar er fiktive blogger skrevet av “en sykepleier” og “bartenderen” i tv-serien. Kanskje det er fordi jeg aldri heller har vært veldig interessert i fanfic, men jeg kunne ikke interessert meg mindre. Det kan tilføyes at Seattle Grace Hospital, som serien utspiller seg på, er et ekte sykehus, og at jeg gjerne hadde sett at ABC hadde klart å rekruttere noen til å blogge om hvordan det faktisk er å jobbe på sykehuset, innenfor personvernhensynets grenser.

Der ABC derimot har truffet blink, er Grey Matter, som skrives av seriens episodeforfattere — uten hermetegn. Noen postinger konsentrerer seg om rollefigurenes utvikling, andre om teknologi og medisin som var med i episoden. Og bloggen får, naturligvis, drøssevis med kommentarer, og noen av dem kommer, naturligvis, fra fans som vet bedre enn forfatterne hvordan historien vil og må utvikle seg. Fiksjon, det også, på sitt vis 😉