Morsom artikkel i SFGate.com om hvordan kombinasjonen av laaang film og stadig større brusbegre på kino fører til -eh- trengte situasjoner for Ringenes herre-fans. Det har ikke vært pauser på amerikanske kinoer siden 80-tallet, sier artikkelen, og jeg vet ikke når det ble forlatt her i landet. Det jeg vet, er at da vi var på Bollywood-festival tidligere i år og så Koi mil gaya, var det lagt inn pause med god tid til både toalettbesøk og innkjøp av brus og samosa, noe som fungerte helt utmerket. (Vi fikk også klar beskjed av vakten om at vi ikke måtte finne på å gå, fordi indisk film alltid har de store høydepunktene etter pausen, og han fikk aldeles rett.) Det jeg ikke forstår, når regissørene insisterer på å drepe så få darlings som mulig og holde oss i kinosetene tilsvarende lengre – hvorfor gjeninnføres ikke pausen? Til glede for de trengte og tørste – og de som driver kinokiosken. (For ordens skyld: Jeg har ikke sett Atter en Viggo ennå, men skal nok etter hvert – selv om forventningene er justert grundig ned etter film nr. 2.)
Categories