Kanskje de antar det glir inn i en engelskspråklig blogg, men neimen om jeg tror på alle kommentatorene som insisterer på å fortelle meg at “this is great content” og “your website is wonderfull” (sic). Andedammen er bra, men ikke så bra 😉
Geeky filmavstemning dradd i gang av Guardians teknologiblogg. Leserne har nominert, og bloggerne konstaterer:
Looking closely at this list, two things became clear: science fiction heavily dominates what you guys deemed “geek”, and Terry Gilliam is clearly the geekiest film director in history.
Det er ikke *veldig* mye på lista som får tærne mine til å krølle seg, men så er jeg heller ikke auto-begeistra verken for scifi eller Gilliam. Og det slår meg nå at selv om jeg en gang likte The Matrix, har oppfølgerfadesen ødelagt hele ideen for meg. Pføy.
I kveld møtte jeg opp på kino full av forventning og høvelig antrukket i en av mine to Joss-t-skjorter. (Fanatiker? Moi?)
Anledningen var rimeligvis Serenity, som jeg nå endelig har sett og trygt kan anbefale videre. For en Firefly-fan handler det selvfølgelig mye om gjensynsglede, men dette er også pokker til spillefilmdebut for Joss Whedon. Den har drivende handling, et skremmende plott, gode skuespillere og stram, morsom dialog. Mer urovekkende og skumlere enn serien, men en film må være tettere, og tett var det. Jeg kunne tenkt meg litt mer køntri og romkyr, men en kan vel ikke få alt en ønsker seg. Til gjengjeld fikk jeg nok en gang se at det går an å lage drama fra framtida og verdensrommet uten å gjøre det til trontaledebatt med romvesener.
(Denne hånddukkeversjonen anbefales forresten også, men bare til lesere som alt har sett filmen.)
Firefly og Serenity er ikke store fenomener i Norge, og det illustreres godt både av fanklubben som hittil ser ut til å ha fire medlemmer, og av at Oslo kinematografer ikke spadde fram Colosseum 1 til premieren, men sendte oss til en liten sal på Eldorado — og selv den var halvfull i kveld.
Jeg vet ikke hvordan filmen oppleves for folk som ikke har sett serien Firefly, strengt tatt bekymrer det meg vel ikke så veldig, heller, men jeg håper Serenity får et publikum her i landet, og jeg vet den har ei lys framtid på dvd. Og jada, jeg kommer høyst sannsynlig til å gi mitt lille bidrag til det.