Lang, interessant artikkel med utgangspunkt i den siste biografien om Johnny Cash i London Review of Books.
Artikkelskribenten hadde mindre sans for filmen om Cash enn jeg hadde (jeg ble oppriktig imponert over Reese Witherspoon, ikke minst), men som historieskriving betrakta er selvfølgelig verken filmen eller selvbiografiene den baserer seg på, særlig pålitelige.
Artikkelen beskriver Cash-myten som en blanding av helgen og gresk sagnhelt, og ikke minst som en musikalsk hybrid med et uvanlig bredt sammensatt publikum
Cash wasn’t really country, he wasn’t gospel, he wasn’t folk, he wasn’t rock, he wasn’t rockabilly, but he was enough of a little bit of all of them to satisfy the fans of each. […] His audience was thus the dream demographic – black and white, old and young, secular and religious, right and left. He was all things to all men, and remains so
For de av oss som ikke har allverdens Cash-trivia inne fra før er det også mye å plukke opp her, som at Cash ble ordinert til pastor av Billy Graham i 1977, og at han har spilt inn “Dirty Old Egg Sucking Dog”, en sang med en tekst som kunne vært skrevet av Homer Simpson.