Categories
Litteratur

Apropos kjærlighetserklæringer

“My lump in the bed” osv. var såpass begredelig som dikt at det liksom ikke virket helt urimelig at det faktisk var ført i pennen av W selv. Men nei. En nøye gjennomgang av hans kones introduksjon av diktet viser riktignok at hun aldri sa rett ut at han hadde skrevet det, men det var få andre måter å forstå det på.
This playing with language — presenting information in a deliberately misleading way — irritates us almost as much as outright lying would,
skriver the Literary Saloon. Det jeg lurer mest på, er: Hvorfor i allverden gjorde bushene dette? Og hvilken stakkar fikk i oppdrag å skrive et mildest talt middelmådig dikt til den amerikanske førstedame på vegne av hennes mann?

Categories
Detteoghint

En helt spesiell nyttårsaften

Brudepar

for Eirik og meg i går 🙂

Categories
Film&tv

Look to Bollywood

Morsom artikkel i SFGate.com om hvordan kombinasjonen av laaang film og stadig større brusbegre på kino fører til -eh- trengte situasjoner for Ringenes herre-fans. Det har ikke vært pauser på amerikanske kinoer siden 80-tallet, sier artikkelen, og jeg vet ikke når det ble forlatt her i landet. Det jeg vet, er at da vi var på Bollywood-festival tidligere i år og så Koi mil gaya, var det lagt inn pause med god tid til både toalettbesøk og innkjøp av brus og samosa, noe som fungerte helt utmerket. (Vi fikk også klar beskjed av vakten om at vi ikke måtte finne på å gå, fordi indisk film alltid har de store høydepunktene etter pausen, og han fikk aldeles rett.) Det jeg ikke forstår, når regissørene insisterer på å drepe så få darlings som mulig og holde oss i kinosetene tilsvarende lengre – hvorfor gjeninnføres ikke pausen? Til glede for de trengte og tørste – og de som driver kinokiosken. (For ordens skyld: Jeg har ikke sett Atter en Viggo ennå, men skal nok etter hvert – selv om forventningene er justert grundig ned etter film nr. 2.)