Ikke godt å si om dette sitatet fra en artikkel i Aftenposten nettutgaven om en ny, amerikansk serie under ledelse av Barbara Walters:
Walters er en respektert journalist i USA, og har i mange år intervjuet mange viktige personer både innen politikk og underholdning, som for eksempel Monica Lewinsky.
“I heart Norway”, skrev Jill her om dagen, og i kveld kjente jeg på meg da jeg gikk hjem fra byen at jeg, om det går an å hjerte, hjerter østkanten, og aller mest å bo i vår lille krok av Tøyen; en spasertur fra sentrum over Grønland, forbi halal- og sarisjappene opp Tøyengata, og herrefrisørene – de har alltid bare herre- og barnepriser, noen ganger studentpris, aldri damepris – forbi Munch-museet og Arnardo-teltet foran Botanisk hage. At jeg aldri går på sirkus, betyr ikke at jeg ikke liker å høre sirkusmusikken fra balkongen.
Jeg kan irritere meg grenseløst over rullefortau som går tregt – og ikke minst folk som står stille på dem og sperrer veien for andre. Det skal ikke denne gjengen beskyldes for… Aking på rullefortau ser forsåvidt morsomt ut, men jeg kan ikke si det samme om rulletrappvarianten de prøver ut mot slutten av filmsnutten. Au! Minner forresten om Knut Nærums parodi på fredagsdagbladreportasje i Å, der alle går skamslåtte rundt fordi de driver med “stairboarding”. Lite ante Nærum, sier jeg. (Via BoingBoing)