Author: Jorunn

Dette knottes på toget til Sørlandet for to uker med pass av hus og pus, fjernjobbing, ferie, sommer og (forhåpentlig) sol (men muligens flom). Sekker og kofferter og vesker er fullere av elektronikk enn noensinne, og siste tilskudd er bare noen dager gammelt, nemlig min Creative Zen Xtra mp3-spiller. Jeg har hatt lyst på en lenge og skal ikke beskyldes for å ha forhasta meg; siste bærbare musikkspiller jeg anskaffa, var en stor og klumpete discman tidlig på nittitallet en gang.

Så langt er jeg strålende fornøyd, selv om det har vært litt fikling for å finne ut av grensesnittet på selve spilleren (hvorfor har den ikke en stoppknapp, for eksempel?) Programvaren for overføring fra Windows er supergrei å få til, linuxvarianten Gnomad har jeg ikke prøvd ennå, men det kommer. Med USB 2.0 går det uansett så det griner. De siste dagene har jeg blant annet hørt på Dixie Chicks og F. Scott Fitzgerald-noveller på vei til og fra jobb. Som betalende abonnenter på Salon.com får vi noen lydbøker på kjøpet, og det får jeg endelig utnytta nå. Jeg hadde også gleda meg til å gå bananas på mp3lit.com, en gammel favoritt, men der ser en hvor lite jeg følger med, for det eksisterer ikke mer. I går forsøkte jeg febrilsk å få bestilt bord på en Oslo-restaurant som viste seg å være nedlagt. Tilfeldig? La meg tro det.

I hvert fall ble mp3lit overtatt av Salon for lenge siden, og nå inngår innholdet derfra rett og slett i det som heter Salon directory. Ganske stusselig, selv om jeg har klart å søke meg fram til “Voice of the poet”-opptak med blant andre W.H. Auden og Sylvia Plath som leser egne dikt. Synd at det ikke finnes noe eget nettsted av denne sorten lenger – eller gjør det det? Jeg har 30gb å fylle og tar veldig gjerne imot tips 🙂

Jeg ligger litt etter med så mangt om dagen, så nå skal jeg legge fra meg pcen og lytte til Jason Kottkes innlesing av Cory Doctorows DRM-foredrag for Microsoft.

Da jeg begynte i Opera, var jeg godt kjent med nettleseren slik den ser ut på en PC, men jeg hadde ingen erfaring med småskjermvarianten. Det ble jeg raskt nødt til å få meg (vanskelig å skrive hjelpefiler ellers), og jeg har derfor blant annet lånt en P800 de siste månedene. I går skulle den gis videre til en kollega, og jeg gikk tilbake til min T310.

Med hånda på hjertet kan jeg si at det er et hjertelig gjensyn og at, hvor forutinntatt jeg enn måtte være, Opera er det beste med hele P800. Som telefon er den stor og klumpete og vanskelig å skrive tekstmeldinger på (i dag skrev jeg min første sms med T9 på måneder – for en lettelse!), det innebygde kameraet er temmelig semmert, og jeg var lite interessert i den som pda, siden den mangler tastatur.

Avskjeden med P800 var altså langtfra trist. Den var heller ikke helt enkel, siden jeg hadde kopiert over adresseboka fra sim-kortet til telefonen. Den operasjonen var gjort i én vending, men den kan ikke reverseres like enkelt. Den eneste måten å kopiere kontakter fra telefonminnet til sim-kortet på, er å eksportere dem én og én! Visstnok er en del ting gjort bedre i P900, jeg håper virkelig dette er én av dem.

Min neste telefon skal nok være en som kan kjøre Opera. Men jeg vil ha en smartfon som er så smart at den også funker som fon. Og foreløpig er jeg bare lykkelig gjenforent med fjortisfonen jeg kjøpte i fjor.