Jula har nok en gang lurt seg innpå. I det lengste har jeg sagt til meg selv at den er langt unna, men nå begynner selv jeg å kjenne julestemningen presse seg på når jeg går hjemover under lysgirlanderne til juletreselgerne i Sofienbergparken, trekker inn lukta av nåletrær og nesten snubler over fakkelboksene. Da kjenner jeg at det nærmer seg pinnekjøtt, mammas risboller, Scrabble-spilling med tilløp til juks, katt som jakter julepynt og andre stolte juletradisjoner.
Vi har bestemt oss for å ta en pause fra julegaver mellom voksne. Jeg utveksler gaver med familie og venner når det passer hele året og “har alt”, eller i hvert fall nok til at jeg stort sett må vri hjernen når jeg blir spurt hva jeg ønsker meg, et spørsmål jeg fikk seinest i går. Så denne jula er svaret at jeg ønsker meg gaver til:
Mer tid til risboller og scrabblejuks på julaften er bare av det gode.