Bak den deilig pretensiøse tittelen Motivene i norsk samtidslyrikk – Samtaler og forskning skjuler det seg en vidunderlig artikkel om nålevende norske lyrikeres trang til å skildre hender, trær og fugler. (Via jill/txt) Det er statistikk, det er spekulasjoner, og det er illustrasjoner. Kan dikternes temavalg ha sammenheng med boforhold, mon tro?
– Så nå sitter de inne på et lite rom da, når de skal skrive. Og først ser de ut, på himmelen, og så ser de en fugl. Da ville for eksempel Obstfelder tenkt: Hva er dette? Hva skjer’a? Men disse folka tenker bare: Dette er dette.
– Men hvis de alltid skriver bare det de ser – hvorfor blir det da så mye mer trær enn gress i de bøkene deres?
– Ikke alle bor i første etasje, vet du.
Bonuspeker apropos søyler og kakediagrammer: How to scare people with statistics.
One reply on “GoApe txt#004”
Så kan man jo symboltolke hva norske poeter er opptatt av utfra hva de tenker på…
Fugl — flukt
Trær — flukt, men også fastbundethet (dualitet)
Hender — nærhet eller savn
Hm. De er kanskje ensomme mennesker som drømmer om å dra steder de ikke får dratt hele gjengen 😉
Og den svenske akademien tok dermed helt feil som mente norsk poesi bare handlet om fjell og vann og natur og slikt, og derfor var uinteressant.