Kniser de etterpå? spør Terje Stemland i en Aftenposten-kommentar til tildelingen av Nobelprisen i litteratur til Elfriede Jelinek.Spørsmålet er om akademien finner en tvilsom glede i å gi prisen til forfattere som “bokelskere flest” aldri har hørt om. Konklusjonen er:
Nei. Svenska Akademien tolker naturligvis Alfred Nobels mandat nøyaktig som de vil. Da må man ta med at de ønsker å markere seg som en besynderlig utgruppe i forhold til det de store leserskarer er opptatt av, at de slår i bordet og setter tingene på plass: Her er det vi som bestemmer, uaktet hva folk leser, for vi har integritet, er uforutsigbare og elsker å ta hele verden ved nesen!
Trolig kniser de etterpå.
Tonen er umiskjennelig anti-intellektuell (“folk flest”-retorikken er ikke helt ukjent), mens det som drøftes altså er en av verdens fremste utmerkelser for kunstnere. Men det verste etter min mening er at journalisten i stykket også fremmer en påstand om at Jelineks svenske oversetter nok har sittet i komiteen. Såvidt jeg kan bedømme av den svenske bibliografien, har to svenske oversettere arbeidet med hennes verk, så da er det vel to “mistenkte”. Det kunne ikke ha krevd mange telefonoppringningene å sjekke påstanden i stedet for å framsette den uten belegg.
Det kan ikke komme som noe sjokk på oen at havresekkpassende bukker florerer på kulturfeltet. Deler av systemet er da også på mange måter mindre gjennomsiktig enn store deler av næringslivet. Interessant hadde det vært om Aftenposten satte energien inn på faktisk graving i slike saker på kultursidene sine — follow the money, for svingende — i stedet for å komme med ubelagte påstander som setter en bestemt vinner i et dårlig lys. Særlig for ei avis som for tida selger seg under slagordet “Det er godt å vite.”
5 replies on “Godt å vite, eller greit å synse?”
Tror jeg skal starte en ny kampanje: Nobelprisen i Litteratur til Michael Crichton! Eller kanskje Ari Behn … Ja, det var en god idé! Har ikke lest noe av han, men fy fasan så opptatte folk flest er av han.
Var det i fjor eller året før det var en kampanje på gang for å gi litteraturprisen til Astrid Lindgren? Ikke at jeg har, eller hadde, noe i mot henne, hverken som forfatter eller menneske, men Nobels litteraturpris gis ikke til mest populære eller bestselgende forfatter. Aftenpostens mann har tydeligvis misforstått litt.
Det kan nok sies mye om komiteens kriterier, og om at det, for eksempel, aldri har blitt gitt nobelpris til en barnebokforfatter. Derfor er det ekstra trist at journalisten ikke har noe mer innsiktsfullt å bidra med enn et heller usaklig formulert ønske om et “forfattere jeg har hørt om”-kriterium. For øvrig: Blant vinnerne de siste ti åra er Coetzee, Grass, Saramago og Fo. Hvis noen av dem var komplett ukjente navn for skribenten da de fikk prisen, ville jeg si at det virkelig er noe å knise av.
Vetle: Jeg er med på din kampanje. Den bokelskende inder, koreaner, argentiner eller amerikaner som ikke har hørt om Behn, kan bare ha det så godt. De får lese norske kultursider som oss andre, så vil de få mer perspektiv på sakene.
Takk for peker, Marit 🙂 For øvrig finnes det litteraturkritikere som hadde hørt om Jelinek før annonseringa av nobelprisen — i hvert fall i Sverige: http://www.svd.se/dynamiskt/kultur/did_8252421.asp