Thomas Jones i London Review of Books er lei av Malcolm Gladwell. Han er vel ikke først verken med å være det eller å sette det i skrift, men hans kortanmeldelse av Gladwells siste bok er fornøyelig lesning likevel.
In the unlikely event that Gladwell is stuck for an idea for his next book, perhaps he could tackle the notion of the elastic limit.
Ellers er det en stund siden jeg følte for å lese bøker av denne typen — jeg gjorde det en stund, men ble stadig skuffet over at selve boka sjelden tilføyde noe vesentlig hvis man hadde lest et par artikler eller hørt en podcast med forfatteren. Kommer likevel til å trenge ikke altfor tungt fordøyelig lektyre snart til to lange flyturer, mye jetlag og to uker hjemmejuleferie, og er definitivt på non-fiction-humør etter en storflopp med siste flyplassroman, så tar gjerne tips …
3 replies on “Nok av Gladwell”
Her er min liste med fem-stjerners. “The Hippopotamus” av Stephen Fry, for eksempel, får garantert flyturen til å forsvinne.
http://www.goodreads.com/review/list/667292?sort=rating
I totally agree about Malcolm Gladwell’s books. He actually publishes many of his eventual book chapters as feature articles in the New Yorker so by the time his books come out I’ve read much of it before. David Sedaris and Elizabeth Kolbert, two authors I’m really inclined to like, do the same thing and both of their last books were also disappointments.
Here’s what I had with me on my list trip across the Atlantic: Carl Hiaasen’s Skinny Dip and Harlan Coben’s Tell No One. Both of them are pretty trashy, but make for very good company at four o’clock in the morning!
Takk for lesetips! The Blank Slate har stått i hylla og på leselista i evigheter, på tide å gjøre noe med saken, antakelig. Og Harlan Coben har vært trashy trøst på flytur før, det kan godt være jeg bør stappe Tell No One i bagen.