Det lurer jeg på

Debatten ruller og går i Eiriks forfatterblogg om den kommende reklamefinansierte åpningen av Store norske leksikon, også kjent som SNL, en forkortelse leksikonet deler med Saturday Night Live, uten sammenlikning for øvrig.

Både Eirik og Jan Omdahl ønsker endringen velkommen samtidig som de stiller gode spørsmål i sakens anledning. Så jeg tenkte å slenge meg på, godt fornøyd med å få tilgang til en tjeneste jeg rett ut sagt aldri til nå har giddet å betale for, men også med noen spørsmål lurkende i bakhodet.

1. Hvem skal avgjøre fortløpende hvor grensene går for hva som er for sært og smalt, for nært i tid, for trivielt eller for kontroversielt å skrive om? At Eirik har blitt bedt om å være fagansvarlig for “nettkultur” tyder på at det planlegges en høyst tiltrengt utvidelse av dekningsfeltet — og det er kanskje også lov å håpe at fjernsyn kanskje nå kan anerkjennes nok som medium til at man kan begynne å omtale tv-personligheter. Slik at leksikonet som i dag omtaler Ane Dahl Torp, også kan ha egne artikler om Håkon Wium Lie og Arne Scheie. Igjen, uten sammenlikning for øvrig.

   Men med en så stor stall av fagansvarlige som det snakkes om å ha (over 1000), er jeg altså nysgjerrig på styringsmodellen og de redaksjonelle retningslinjene som planlegges.

2. Kommer omfanget på artiklene til å endre seg? Mange av dagens artikler er lårkorte og bærer preg av å være skrevet for å ta lite plass på papir. Samtidig blir en del artikler i for eksempel engelske Wikipedia for dyptgående til å fungere som egentlige leksikonartikler. Hvor kommer grensa til å gå?
3. Kommer dagens artikkelforfattere og redaktører til å få navn og ansikter på? Vil de ha kontakt med de nye fagansvarlige? Med brukerne? Vil alle artikler få byline? (Som forhenværende journalist hører jeg til de få som synes byline-nekt er en godt synlig protestform og ønsker å se kreditering på absolutt alt.)
4. Blir det jul på Kunnskapsforlagets utviklere i år, eller bør man melde seg frivillig til å stikke innom med noen ribberester og mer cola nå og da? Hvordan i allverden har forlaget tenkt å utvikle sin egen åpen kildekode-plattform før januar neste år, med mindre de alt er veldig mye lengre framme i det løpet enn de hittil gir inntrykk av? Og hvorfor gjør de det, finnes det ikke et vell av åpen kildekode-løsninger fra før de kunne tilpasse/bidra til?
5. Et av de beste spørsmålene som er stilt, er Omdahls “om brukerne synes det er det beste av to verdener, eller for lite av alt.” Personlig ser jeg at det er praktisk å få full tilgang til dagens leksikonbase for å sjekke enkle faktaopplysninger om emner som er for norske for utenlandske kilder, verifisere norske stavemåter av navn osv. For navn må jeg til SNL fordi det setter standard for Gyldendal, som jeg av og til oversetter for, en standard for eksempel norske Wikipedia ikke forholder seg til. Og på så enkle ting kan man stort sett gjøre oppslag i dag uten å logge seg inn, og få svar. Faktisk. Men full tilgang blir åpenbart bedre, og jeg kommer selvfølgelig til å bli en svoren leser av “nettkultur”-kategorien 😉

   Men derfra til at “Nye SNL” (mon tro om de gjør en Kripos? Jeg håper ikke det) blir et nettsted jeg bruker aktivt og kanskje til og med ønsker å bidra frivillig til, er det et stykke. Jeg tar ingen sorger på forskudd, men er spent på å se hvordan dette skal gjøres. Jeg håper også dette med at man fjerner den tvungne passordbeskyttelsen ikke betyr at det ikke vil være nyttige tjenester forbundet med å være registrert bruker. Hva med en leksikonforside etter Netvibes-prinsippet?

Det var begynnelsen på min lure- og ønskeliste for SNL. Hva lurer du på?