Windows-overlevelse

I forbindelse med at jeg har begynt i ny jobb, er jeg igjen blitt windowsbruker i arbeidstida. Etter en lang periode med Linux og Mac OS X som hovedplattformer gikk jeg Bills operativsystem i møte med en viss lengde på tennene, må det innrømmes. Men om jeg fortsatt er pingvinist og amatørmacfantast i mitt hjerte, begynner jeg å få et ganske ålreit digitalt arbeidsmiljø i Windows. Takket være noen essensielle — ESSENSIELLE — innstillingsendringer og programmer, noen av relativt ny dato.

Første uunnværlige tweak er å vise alle filendelser, av åpenbare grunner. Jeg har også fått slått av dialogen som tilbyr seg å sende rapporter til Microsoft hver gang noe kræsjer. Sånt skjer, og ingen skal få meg til å tro at MS bruker mange svettedråpene på å analysere hvorfor noen andres programvare gikk ned.

Neste grep er mer eksperimentelt, men jeg er fast bestemt på å få ned musebruken. Jeg begynte med å installere Launchy, som riktignok av og til henger seg, men det kan være fordi jeg elsker den halvt til døde. Jeg er blitt så vant til Alt+F2-dialogen i Linux og QuickSilver i Mac OS X at jeg ikke holder ut å navigere i Start-menyen. Mye bedre med Launchys lille startdialog som lar meg begynne å skrive navnet på programmet eller mappa jeg skal til og så autofullfører. Dermed har jeg sletta alle ikoner på skrivebordet bortsett fra søppelbøtta, og satt task bar til autohide. Slo på store ikoner så søppelbøtta ikke skulle bli helt borte. Ser det ikke rent og pent ut?

Fornuftig programvare å ta notater i er noe jeg har strevd med å finne ei stund. De siste dagene har jeg tilbrakt på konferanse, med opptil 7-8 foredrag per dag. Håpløst med frittstående filer, meningsløst med ett langt tekstdokument. Hjernekart-varianten har jeg aldri fått veldig stor sans for, og for mitt formål virker EverNote litt voldsomt, selv om jeg fortsatt vurderer å gi det en sjanse. Microsoft OneNote løp jeg skrikende ut av etter få minutter. For konferansen endte jeg opp med wikidPad, som jeg nok ikke har skjønt alle finessene i riktig ennå, men som gjorde jobben sin helt som den skulle. Kjapp, enkel, lett å strukturere, og om notatene av og til skulle ha kvalitet god nok til å være interessante for andre, er det gode eksportmuligheter.

Jeg har tidligere uttalt meg panegyrisk om TextExpander, og gudskjelov finnes et alternativ for Windows: Texter. I motsetning til TextExpander krever Texter at du velger en tast for å gjøre om stikkord til fulltekst, men det gjør det også litt enklere å velge stikkord, siden sjansen er mindre for at du får tekst omgjort i vanvare. Fortsatt supert til standardformuleringer, signaturer, e-postadresser, html-tagger, og ord det er lett å skrive feil eller kjedelig å skrive rett. Forkortelser jeg skriver ørten ganger om dagen, for eksempel, skriver jeg med små bokstaver og lar Texter rette for meg. Produkt- og selskapsnavn med dillete kombinasjoner av store og små bokstaver og tall er andre gode kandidater.

Andre nyttige programmer: Jeg kjører selvfølgelig fortsatt Opera, som teksteditor forsøker jeg meg for første gang på Notepad++, men er åpen for gode forslag til editor for en som ellers foretrekker Bluefish og TextWrangler, CutePDFwriter er sabla kjekk, og det er bare å tilstå at det finnes verre ting i verden enn Excel. Når det er sagt, er Office 2007 stygt som arvesynda, og jeg sliter tungt med å se sjarmen med en tekstbehandler uten menyer. Får pugge tastesnarveier for harde livet, så kanskje musearmtendensene mine vil takke Bill til slutt.