Sommerlektyren 2007

Ferien er over, sommeren er definitivt over, og som vanlig har jeg fått lest mer enn vanlig om sommeren 😀 I år som i fjor var en ungdomsroman blant høydepunktene — med en annen som den største skuffelsen (det er vel ingen som for alvor vil kalle Harry Potter 7 ei barnebok?)

• Harry Potter and the Deathly Hallows — mest etterlengtet, størst fallhøyde, og denne falt, for min del. Flere av bøkene har vært litt lange, men jeg har tolerert det meste til nå. Den siste var utrolig nok den første som føltes direkte langdryg. En del enkeltpunkter å glede seg over (Snape!), men alt i alt ikke nok å rope hurra for — for mange nye personer og elementer, for lite tett historiefortelling. Anmelderne har vært utrolig snille med denne boka, selv om Guardian i hvert fall nevner tendensen til “ad-hocery” og inntrykket av et behov for å utsette slutten lenger enn nødvendig.
• Catwatching — leses av og på, en søt liten bok om hvorfor katter gjør som de gjør, for eksempel den litt pussige vanen med å snu rompa til deg med halen i været når de blir klappet og klødd.
• Lonely Planet Malta and Gozo — fin og hjelpsom, og godt å se at LP er blitt flinkere til å omtale mer typiske turistbyer, selv om de holder seg litt for nesa når de gjør det. Å holde tritt med restaurantbransjen i bokform er ikke lett, og vi hadde én saftig bommert basert på det, men ellers var dette en pålitelig guide som hjalp oss å få mye ut av ei uke på Malta.
• Shooting Star — The Brief Arc of Joe McCarthy — en god og konsis framstilling av McCarthys omstridte og fascinerende korte “storhetstid”, det som kom før, og det som fulgte. Vidunderlig kort (jeg har aldri vært veldig glad i lange biografier) og med interessante perspektiver på hvordan en politiker som egentlig hadde svært sviktende tillit kunne få og utøve enorm makt.
• The Book of Air and Shadows — til dels morsom konspirasjonsthriller med en vel så god idé som mange andre i DaVinci-bølgen, men som dessverre faller grundig og antiklimaktisk sammen på slutten. Ikke helt uvanlig for sjangeren, heller, tror jeg?
• The White Darkness — creepy, creepy og veldig, veldig bra om Antarktis, overlevelse, lojalitet, bedrag, selvoppdagelse … Beste romanen jeg har lest på lenge. Guardian hadde en god anmeldelse med en ganske misvisende tittel.