Noen ganger banker hjertet mitt for bakstreversk surmuling.
E-mail was invented so people could quickly exchange text messages over fast or slow or really slow connections, using simple, non-processor-intensive applications on any computing platform, or using phones, or hand-held devices, or almost anything else that can display text and permits typing.
That’s what e-mail is for. That’s why it’s great.
(Denne bloggpostingen ble for øvrig knotta inn på en kvikksølvfri MacBook Pro :))
Som Elisabeth allerede har outa, har jeg en sang jeg har fått så totalt på hjernen at den ikke vil ut igjen. I dette tilfellet dreier det seg om “Grace Kelly” med Mika — som seg hør og bør for en som nesten aldri hører på radio, en sang som vel lå på hitlistene for opptil flere måneder siden. (Jeg ble også introdusert for Katie Melua ca. to år etter alle andre var gått grundig lei.)
Poenget, som jeg straks skal komme til, er ikke bare at jeg har spilt den sangen ca. 20 ganger i dag, men at bredden i Wikipedia nok en gang imponerer. Wikigroaning er tydeligvis à la mode; sukk og stønn over hvor mye lengre folk skriver for eksempel om jediriddere enn om riddere. Selv synes jeg noe av det beste med Wikipedia er nettopp at det er så bra på ting som andre oppslagsverk knapt har med i det hele tatt, som samtidig teknologi og populærkultur.
Takket være Wikipedias artikkel om “Grace Kelly” kan jeg nemlig nå føle meg litt mer finkulturell i vissheten om at sangen som ikke vil forlate hodet mitt, faktisk er løselig basert på “Largo al factotum” fra Barberen i Sevilla. Så da er det sikkert til sjelens oppbyggelse om jeg spiller den 30 ganger til i morgen — og så forhåpentlig får den ut av systemet.
Noen ganger går Unclutterer rett og slett for langt, som med dette forsøket på å erklære iskremmaskiner som overflødige, og da får de høre det av leserne. I kommentarene gås det til varmt forsvar av hjemmelagde, kalde desserter, og leser du langt nok ned, ser du faktisk at selv de andre skribentene i gruppebloggen begynner å ta avstand fra innlegget 😀
Vi har også en ismaskin som ikke brukes så mange gangene i året, men jeg ville aldri finne på å spørre hva som er poenget med å lage is når en kan kjøpe. Hjemmelagd is er virkelig noe helt annet, og ingenting beviser det bedre for meg enn denne pistasjisen, som kan anbefales på det aller kjøligste på en varm dag. Den er ikke selvlysende grønn, den har en viss krønsj og forsvarer i det hele tatt navnet sitt langt bedre enn sine fjerne fettere i norske isdisker. Aller best med varm sjokoladesaus. Også hjemmelaget.