Som Elisabeth allerede har outa, har jeg en sang jeg har fått så totalt på hjernen at den ikke vil ut igjen. I dette tilfellet dreier det seg om “Grace Kelly” med Mika — som seg hør og bør for en som nesten aldri hører på radio, en sang som vel lå på hitlistene for opptil flere måneder siden. (Jeg ble også introdusert for Katie Melua ca. to år etter alle andre var gått grundig lei.)
Poenget, som jeg straks skal komme til, er ikke bare at jeg har spilt den sangen ca. 20 ganger i dag, men at bredden i Wikipedia nok en gang imponerer. Wikigroaning er tydeligvis à la mode; sukk og stønn over hvor mye lengre folk skriver for eksempel om jediriddere enn om riddere. Selv synes jeg noe av det beste med Wikipedia er nettopp at det er så bra på ting som andre oppslagsverk knapt har med i det hele tatt, som samtidig teknologi og populærkultur.
Takket være Wikipedias artikkel om “Grace Kelly” kan jeg nemlig nå føle meg litt mer finkulturell i vissheten om at sangen som ikke vil forlate hodet mitt, faktisk er løselig basert på “Largo al factotum” fra Barberen i Sevilla. Så da er det sikkert til sjelens oppbyggelse om jeg spiller den 30 ganger til i morgen — og så forhåpentlig får den ut av systemet.
3 replies on “Gotta be everything more”
Litt stusselig å måtte bruke finkulturelle (for ikke å si elitistiske) referanser for å kunne gå god for en popsang, Jorunn? Synes låta er morsom, jeg …
Første gang jeg hørte den, trodde jeg det var Robbie Williams på begynnelsen. Da jeg kommenterte dette, fikk jeg drepende blikk fra den yngste i familien som hater Robbie Williams, men elsker “Grace Kelly”.
Men Katie Melua skal du få billig av meg.
Jeg visste at jeg burde lagt inn et blunketryne eller tunga-i-kinnet-tryne der et sted …
Ironi biter ikke på meg, Jorunn. Her må man ha ting inn med spiseskje.