Jeg så en av fotojournalistene utenfor Latter gripe etter blokka da Eirik og jeg forlot niårsjubileet til God kveld, Norge bare halvtimen etter Pia Haraldsens fasjonabelt seine ankomst i går kveld. Kanskje noterte han “festbrems” ved siden av “Newth”? Årsaken til den tidlige sortien kan i hvert fall avsløres eksklusivt her på Andedammen: to selskapssyke krabater som savner den forsvunne mammaen sin noe aldeles fryktelig. Så det ble kontrastenes kveld: fra chablis på is til Jorunn på magen på kaldt baderomsgulv med en nesten utrøstelig Ada som til slutt falt til ro oppå varmeflaska i det som nå er badets faste kattehjørne.
Kanskje kommer det ei linje i Se og Hør neste uke om at jeg er stolt av den dansende mannen min. Og/eller ei linje om at jeg så ut som et rådyr i lyset fra møtende trafikk da det skulle tas bilder. Jeg tror og håper vel egentlig “intervjuet” med meg gikk i glemmeboka da nevnte Pia Haraldsen gjorde entré. Neste gang sender jeg uansett Ada. Hun er mye mer fotogen 🙂
4 replies on “God kveld, Ada”
Aww … Stakkars lille pusen. Og jeg skjønner godt prioriteringene dine. Men meiner du at jeg faktisk kanskje må kjøpe Se og hør?
Tja, jeg tror “intervjuet” i sin helhet uansett er referert her, men hvis du vil betale for muligheten til å se en forskremt bloggers møte med Se og hør-blitzen, er det selvfølgelig fritt fram — om det da i det hele tatt kommer på trykk 🙂
Ada har det ellers bedre nå, og vi skjønte etter hvert at hun hadde skjønt at klaging begynte å lønne seg, så vi har lagt strategien litt om. Nå roer hun seg stort sett fint på egenhånd, gjerne bak nakken min om jeg sitter lagelig til.
Jeg er allerede fast kjøper av Se og Hør, med den faste unnskyldningen “de har jo den beste TV-oversikten”, så jeg skal nok få med meg et evt. intervju 🙂
Vår Jack Russel terrier Max er også veldig flink til å finne ut hva som lønner seg, m.a.o. hva som resulterer i kos eller godterier, så vi har også vært nødt til å være bevisst på å overse klynking og skraping. Det siste er at han våkner grytidlig og vil ha kos og oppmerksomhet, noe han alltid får i form av “vil du se å pelle deg i seng!”, som i hans ører sikkert høres ut som “så flink du er å stå opp tidlig!” og bare hjelper på å forsterke stå-opp-tidlig-adferden. Jaggu ikke lett å oppdra et lite vesen… 🙂
Eirik: hehe, du har helt rett. Spørs om ikke min mumling av “ro deg nå” tolkes mer som “skrik litt høyere nå, så skal vi se om det ikke blir oppmerksomhet av det likevel” 🙂