Morgenbladet har i dag en artikkel med et interessant utgangspunkt: Schibsteds søketjeneste Sesam og alt de har valgt ikke å gjøre tilgjengelig der.
Underveis lirer journalisten av seg følgende:
Folk flest møter problemet i skolen. Og da via sine barn som kommer hjem for å slenge seg ned og ta ansvar for egen læring, som det heter, altså gjøre prosjektarbeid. iPod i øret, ut på nettet, klipp og kopier, bit for bit, bilde for bilde, litt wikipedia, litt reklame, litt fra nettsiden til avisa Fosnafolket og tilbake til skolen med en hjelpeløst dårlig research, en collage som læreren gir stor honnør for.
Jeg skulle gjerne sett den solide researchen som ligger bak det avsnittet.
Temaet er interessant, og ideen om at Atekst burde være tilgjengelig for folk flest, er jeg helt enig i. Men når det nærmest forutsettes at det er den eneste måten folk kan få etterrettelig informasjon på, er det å undervurdere folk og overvurdere norske aviser.