Holder ikke helt tritt med alle bokmemene som fyker rundt (er det noen igjen som tror folk bare vil ha bøker om høsten?), men ble inspirert til å peke til en utmerka beskrivelse av:
[…] that terrible moment when you see too far into the emotional strategies of a work of fiction, and it falls dead for you. There’s no retrieving it. That moment of insight recolors all your previous readings, so that what was once fascinating is now just painful.
Hvem kjenner ikke den følelsen? Sofies verden ødela metaromanen for meg for lange tider. Og nesten samtlige krimforfattere jeg har prøvd å lese mer enn et par bøker av, har falt fra hverandre.
For øvrig er det vel liten tvil om at forfattere også kan hoppe over haien.