Ub! un! tu!

I går installerte jeg en linuxdistribusjon helt uten assistanse for første gang. Og jeg aner virkelig ikke hva jeg skulle trengt hjelp til. Jeg noterte samvittighetsfullt alle nettverksinnstillinger med videre før jeg gikk i gang, og de notatene fikk være helt i fred. Ubuntu 5.04 ville stort sett bare vite hvor i verden jeg er og hvilke språk- og tastaturoppsett jeg foretrekker, og så gikk resten av seg selv.

Det er for tidlig å si noe om hvor godt jeg liker å bruke Ubuntu, men installasjonen er virkelig det enkleste og greieste jeg noen gang har sett. Virkelig “Linux for human beings” så langt, selv om noen burde lære disse folka å lage et nettsted som kan navigeres av mennesker, også.

Antok forresten at nettadressen til Ubuntu var ubuntu.org, men der tok jeg feil, gitt. Ubuntu er også World Forum of Civil Society Networks, viser det seg. Så vet en det.