Noen “bomskudd” viser seg å være lykketreff. Jeg var egentlig på jakt etter norske nettsteder om tidlig filmhistorie da jeg kom over et dikt av Rudolf Nilsen som jeg ikke kunne huske. Colosseums åpning var et kjærkomment pustehull fra fåfengt research på en søndagskveld.
Og hvem har glemt sin første stjernes blikk,
det tårefylte, sjelfulle og høie
som gjorde sinnet blått av romantikk?