Da jeg begynte i Opera, var jeg godt kjent med nettleseren slik den ser ut på en PC, men jeg hadde ingen erfaring med småskjermvarianten. Det ble jeg raskt nødt til å få meg (vanskelig å skrive hjelpefiler ellers), og jeg har derfor blant annet lånt en P800 de siste månedene. I går skulle den gis videre til en kollega, og jeg gikk tilbake til min T310.
Med hånda på hjertet kan jeg si at det er et hjertelig gjensyn og at, hvor forutinntatt jeg enn måtte være, Opera er det beste med hele P800. Som telefon er den stor og klumpete og vanskelig å skrive tekstmeldinger på (i dag skrev jeg min første sms med T9 på måneder – for en lettelse!), det innebygde kameraet er temmelig semmert, og jeg var lite interessert i den som pda, siden den mangler tastatur.
Avskjeden med P800 var altså langtfra trist. Den var heller ikke helt enkel, siden jeg hadde kopiert over adresseboka fra sim-kortet til telefonen. Den operasjonen var gjort i én vending, men den kan ikke reverseres like enkelt. Den eneste måten å kopiere kontakter fra telefonminnet til sim-kortet på, er å eksportere dem én og én! Visstnok er en del ting gjort bedre i P900, jeg håper virkelig dette er én av dem.
Min neste telefon skal nok være en som kan kjøre Opera. Men jeg vil ha en smartfon som er så smart at den også funker som fon. Og foreløpig er jeg bare lykkelig gjenforent med fjortisfonen jeg kjøpte i fjor.