“Gid jeg var kald eller varm”, skriver Tore Rem i sin anmeldelse av Jon Almaas’ nye bok. Personlig vil jeg si: Heia lunkne Rem. Det er da rikelig med varme og kalde kritikker i verden. (Har ikke lest Almaas’ bok og føler nå heller ingen trang til å lese den. Knut Nærums, derimot. Det kan være.)
Categories
2 replies on “Lunkent”
Tore Rem. Jeg kan ikke huske å ha lest en eneste positiv bokanmeldelse av Hr. Rem siden han begynte å skrive i Dagbladet. Greit nok det, for det finnes jo faktisk dårlige bøker. Dog er det kanskje å skyte spurv med kanon (eller å spille golf med en fotball eller…) å la en førsteamanuensis i engelsk litteratur på UiO anmelde den ene kjendisboka etter den andre, og på toppen av det hele i en tabloid?
Blir ikke det litt å la Fedon Lindberg være med i et smakspanel for potetgull i Grete Roede-klubbens medlemsblad?
Hihi! Kan godt være du er inne på noe. Egentlig synes jeg det ofte hadde vært vel så passende å ignorere de likegyldige bøkene som å bruke førsteamanuenser og spalteplass på dem. Mitt opprinnelige poeng var vel helst at det gripes så fryktelig raskt både til panegyrikk og slaktekniv. Ser forresten at hun som ble nummer to i Ungkaren nå jobber med et slags kokebokprosjekt om hva slags mat som passer på de ulike stadier i et forhold. Vi får se om det blir Rem dr. Lindberg som anmelder den 😉