Jeg har to venner som periodevis fleiper med hva diverse utenlandske artister ville blitt kalt på norsk. Eminem blir selvfølgelig “Nonstop”. Men nå er han altså på norsk på alvor, gjendikta av Espen Stueland, framført av Apollo. Bokklubbenes lyrikkmagasin har gitt plass til både gjendiktning, intervjuer, kommentarer til gjendiktningene, et essay om rap og Espen Stuelands notater om Eminem. Uvanlig å se ham omtalt i slike ordelag, og jeg skulle likt å vite hva han selv ville synes om å havne i et lyrikkmagasin…
Men Eminem har mer å by på. Han verbaliserer samfunnets verkebyll og tvinger lytteren til å bli oppmerksom på sider ved samfunnet som er for uglamorøse, fattigslige, for deprimerende, kaotiske eller hatefulle til at de slipper til. Dritten er ikke noe Eminem bare har registrert rundt seg, den er også selvopplevd. Noen ganger er han så så personlig i tekstene sine at det er vanskelig å forstå at han tør
(Stuelands notat om hvorfor Eminem bør få Nobelprisen i litteratur)