En underlig opplevelse å gi bort et abonnement på Salon.com, som jeg gjorde i går. Min første heldigitale gave, og jeg lurte litt på hvordan meldingen mottakeren fikk, ville se ut. Nå endte det med at jeg var tilstede da den ble åpnet, og jeg måtte faktisk til slutt fortelle at det var en gave. For det første så det mer ut som e-pest (spæm) enn noe annet, for det andre var det ikke lett å lese ut av meldinga at noen faktisk hadde brukt en slump penger på dette. Ikke at summen er et poeng, men det er en forskjell på å sende noen en gratisprøve og å gi dem et årsabonnement på noe.
Dette er en Dum Ting. Heldigitale gaver burde være geniale – de er miljøvennlige (samler ikke støv, blir ikke til søppel osv.), og abonnementer av denne typen er noe i hvert fall jeg aldri unner meg selv, fordi det finnes så mye gratis der ute. Ypperlig gave til folk som har nok av ting. Men hvordan få det til å se ut som en gave, som noe som har verdi? Hvordan gjøre noe med selve gaveopplevelsen? Aye, there’s the rub.