I går så jeg Catch Me if You Can. Morsomt, jada, og Leonardo DiCaprio var i storform, men også laaang. De siste Spielberg-filmene jeg har sett (AI – jaiks! – og Minority Report) kunne begge vært kutta bakfra uten store problemer. Denne var ikke noe unntak. Snaue to og en halv time er leeenge, særlig for en film som mest er morsom og stilig. Noen særlig dybde kan den bare ikke beskyldes for. DiCaprio er egentlig en god gutt som bare vil ha fars anerkjennelse og se foreldrene gjenforent – svindlene hans framstilles nærmest som forbrytelser uten offer. Tom Hanks er både komisk og litt stakkarslig – å være statsansatt er en ydmykelse i denne filmen. Og synet på Europa, well “- Hvis du drar tilbake til Europa, råtner du i fengsel!” roper Hanks etter DiCaprio. Ærlig talt.
Tidligere på dagen mislyktes jeg i å gå forbi dvd-salget på Videonova og kom hjem med både Jean de Florette og Manon og kilden, som jeg ikke har sett på årevis. Gleder meg til gjensynet – så kan Spielberg synes franskmenn er så usiviliserte han bare vil. Hah.