Diskusjonsgrupper og weblogger

Andersja sammenlikner diskusjonsgrupper/oppslagstavler og weblogger. Hovedpoenget ser ut til å være at en normalt når størst publikum via en diskusjonsgruppe. Det stemmer nok – websuperkjendisene med voldsomt gjennomslag er ikke så mange (i hvert fall ikke her tillands!) Personlig har jeg blitt en stadig større tilhenger av modererte diskusjonsgrupper i mange sammenhenger. Jeg har nesten gitt opp Usenet, og flere av e-postlistene jeg står på, genererer altfor mye støy til at jeg klarer/orker å henge med på alt. Steven Johnson sa det glimrende i Emergence – noen former for diskusjonsforum er som skapt for “the crank”, møteplageren som alltid kommer tilbake til de samme sakene, som føler seg kallet/forpliktet/gud vet til å kommentere absolutt alt. Johnson legger fram Slashdot-modellen som en god løsning – i hovedsak en sofistikert gruppeweblogg. Skulle gjerne sett at litt flere av verdens “cranks” hadde fått sine egne blogger og holdt seg der, men det er kanskje litt mye å drømme om. Poenget mitt er at umodererte diskusjonsfora som når ut til mange, uvegerlig vil tiltrekke seg støy, ulike former for e-pest (spam) og pratesjuke surpomper nettopp fordi de når så mange, og at noen av oss derfor heller vil trekke oss litt tilbake og finne andre filtre til informasjon på veven – for eksempel weblogger – og dermed kanskje ikke blir nådd av de store diskusjonsgruppene likevel.