@jorunn twitrer

    Öppna din dörr och säg att du vill ha mig här

    Denne bloggposten ble påbegynt etter en tur til Posten for å hente årets stabel med mammutbarnebøker fra Haugen bok og har brukt litt tid på å modnes. Jeg bestiller ofte fra Haugen, selv om jeg bor i Norges største by og teoretisk sett skulle kunne ha tilgang på det meste jeg måtte ønske meg av norske bøker. Hvorfor?

    Det er mange år siden jeg kjøpte noe særlig bøker til meg selv over norske bokhandlerdisker. De siste årene har jeg stort sett gått over til ebøker for egen lesing — på engelsk, jeg har fortsatt ikke testet det norske tilbudet. Men jeg har også fått barn og dermed kjøpt, lånt og konsumert flere norske papirbøker enn på veldig, veldig lenge. Familien har gjort sitt for økte utlånsstatistikker på våre lokale bibliotekfilialer, og vi har både fått og kjøpt en hel del barnelektyre.

    I hele, store Oslo, er det stort sett bare én bokhandel de fleste bokinteresserte vil nevne om stikkordet er “god barneavdeling”, og det er Norli i Universitetsgata. Ellers varierer det fra OK-ish til miserabelt til praktisk talt ikke-eksisterende.

    Min favorittbokhandel for øyeblikket, i betydningen hvor jeg handler oftest, har et høyst middelmådig utvalg, men har i hvert fall skjønt én ting; tilgjengelighet teller. Ark i Storgata ligger på hjørnet ved et av Oslos travleste kollektivknutepunkter; buss- og trikkestoppene i Brugata/Storgata/Hammersborggata. Åpningstider? Åtte om morgenen til ni om kvelden. Briljant for på-vei-til-eller-fra-jobb-handling, et lektyremarked som ofte overlates helt og holdent til Narvesen. Men hva handler jeg mest av der? Papirvarer, jeg også.

    For bokutvalget er best på nett, men ekspertisen og servicen er ofte ikke mye å skryte av, sant å si. For eksempel tilbyr ingen av de norske nettbokhandlene, såvidt meg bekjent, å bla i boka slik som i hvert fall Amazon gjør. Da blir korrekte og hjelpsomme metadata enda mer nødvendig. Og der skorter det seriøst.

    Prøv for eksempel å finne fornuftig informasjon om passende aldersgruppe for fagbøker til barn. I dag mottok vi tilbud fra Bokklubben om en topakning med nye faktabøker av den utmerkede norske fagbokforfatteren Dagny Holm. Det sto imidlertid ikke et ord om hvilken aldersgruppe de kunne passe for, som er et rimelig spørsmål å stille seg om slike bøker.

    Jeg sjekket deretter både Norli og Haugen bok, og selv om de har ulike alderskategorier tilgjengelig, hevder begge i praksis at boka passer fra 0 år til øvre tenår. For en faktabok faller dette selvfølgelig totalt på sin egen urimelighet.

    Etter litt romstering på sidene til Gyldendal, som heller ikke oppgir noen alder for de enkelte bøkene, fant jeg en samleside for bokserien de inngår i, og der oppgis målgruppen som 4-9 år.

    For å oppsummere: Nettbokhandlene har utvalget, men mangler innsynet og litt for ofte bærer de preg av at ingen har gjort noen vurdering av boka før den ble kategorisert. De fysiske bokhandlene gir innsynet slik at du kan gjøre litt mer av kategoriseringa selv, men mangler nesten alltid utvalget.

    Hva savner jeg? Flere bokhandlere både på nett og i byen som virkelig demonstrerer at de vil ha familien min og meg som bokkunder. Mer metadata og aktive anbefalinger fra de ansatte. Kanskje en pusle- og lesekrok i butikken (9 av 10 barnebibliotek gjør dette bedre enn 9,9 av 10 bokhandlere). Spenstigere tekniske løsninger på nett. Jada, jeg er en kronisk infodetektiv, men skulle gjerne sett at bokhandlene gjorde mer av jobben for meg …

    Hva savner du?

    Søt etterlysning

    En gang for lenge siden, da verden var ung og “sjokoladeboller” var noe havregrynsgreier man kunne lage til jul og ikke et samarbeid mellom Freia og landets bensinstasjoner, hadde jeg oppskrift på en nydelig hvetekake med sjokolade. Bunn og kanter var av søt hvetedeig, og fyllet oppå hadde sjokolade, smør og sikkert noe mer som jeg ikke husker. Oppskriften kom fra et sånt ukebladhefte som forlengst har gått tapt.

    Høres det kjent ut for noen? Kunne sikkert prøvd meg fram selv, men jeg er veldig usikker på sammensetningen av fyllet og liker ikke å kaste bort god sjokolade og god gjærbakst …

    Lover Fairtrade-sjokolade i posten og evig takknemlighet til eventuell finner/tipser!

    Kindle etter hvetebrødsdagene

    Nå har jeg levd med Kindle i en måneds tid og fått litt mer erfaring med hvordan den fungerer–og ikke–i det daglige. Konklusjonen er enkel: Jeg elsker den … når den funker. Imidlertid har jeg hatt flere stygge frys, og etter det siste har det ikke lykkes meg å få liv i den overhodet, heller ikke med en kundestøttemann på telefon som gikk gjennom alle reset-triks Amazon har på lista.

    Det kostet meg noen kroner i USA-telefontakst, men ellers må jeg gi full score til Amazons kundeservice, som svarer raskt, er hyggelige og hjelpsomme, ikke prøver å legge skylda på kunden (der har jeg vært litt for mange ganger med leverandører av ulike slag), og når “alt” annet er prøvd, sier: da erstatter vi Kindlen din under garanti, uten kostnad for deg.

    I mellomtida kan jeg, om jeg vil, lese bøkene mine videre på pc, eller på iPaden husbonden har på lån. Det siste frister ikke veldig, etter å ha prøvd den såvidt, må jeg si at spørsmålet “Kindle eller iPad?” framstår bortimot meningsløst. Det er ikke epler og appelsiner, det er syltetøy og fustasjopphengsforkoblinger. iPad er tung, kluntete (i mine hender) og altfor skinnende til å være behagelig å lese mye på; den er blankere enn pc-skjermene jeg sitter og stirrer på til vanlig. Sikkert en fin multi-konsumsmaskin for folk som har sterke hender eller alltid kan støtte den på lårene, og som ikke bryr seg om tastaturer. Ikke for meg, med andre ord.

    Eirik har også gått hen og kjøpt Kindle DX, og selv om jeg nå og da ville ha glede av en større og bedre PDF-tilpasset skjerm, ser jeg at heller ikke den passer mitt bruksmønster veldig godt. Kindle 3 er perfekt for busspendling og tar minimal plass i bagasjen. Den lille skjermstørrelsen er også å foretrekke, synes jeg, når lesingen lett blir avbrutt; det er enklere å huske hvor man var på en liten side enn en stor, rett og slett (DX er SVÆR).

    Mitt største sutrepunkt fram til ebokleseren min la seg ned og kreperte, var teknisk kvalitet på innhold. Kapuscinskis The Emperor er så full av åpenbare OCR-feil at det er en skam. Når man får seg til å ta mer betalt for Kindle-utgaven enn paperbacken, bør leseren i det minste kunne forvente at noen har giddet å lese gjennom teksten og registrere at for eksempel gjengangeren “iras” ikke er et ord, men at “was” derimot er det … Nyere titler slipper formodentlig å befenges med sånt, men et godt argument for å lese klassikere som ebøker, er det dessverre ikke.

    Så nå venter jeg på Kindle–igjen. Jeg håper inderlig at dette var et tilfelle av “mandagsmaskin”, for jeg synes virkelig denne dingsen er helt fortreffelig når den funker som den skal. Og jeg har flere (nye) titler som ligger og venter på meg!