For andre som uvisst av hvilken grunn ikke har sett Doodle før, er ideen vidunderlig enkel — som organisator av et møte eller en annen sammenkomst, setter du opp de datoene og klokkeslettene som passer for deg, og inviterer deretter alle potensielle deltakere til å “stemme”/krysse av på de tidspunktene som passer for dem. Oversikten over hvem som kan når oppdateres dynamisk som en tabell med grønne og røde celler og vises for alle deltakere. Forhåpentlig danner det seg etter hvert en grønn stripe der alle eller mange er tilgjengelige. Og voilà, du har antakelig unngått en lengre e-postutveksling eller telefonsisten for å finne ut hvem som kan når.

Du trenger ikke registrere deg verken for å invitere eller svare, men det kan sikkert være lurt for oversiktens skyld. Eneste åpenbare svakhet jeg ser så langt, er at jeg gjerne skulle hatt mulighet til å knytte to e-postadresser til samme brukerkonto.

Jeg har startet friskt med egen konto, og uten at jeg har tenkt å legge ut noen oversikt her, kan det vel sies at en del av forsettene ser ut til å være relativt vanlige etter denne sida som viser de mest populære temaene å dømme.

Gjenkjennelsesfaktoren er riktignok ikke like høy over det hele, her kommer det fram at webapplikasjonen brukes både til å passe på at dusj og tannpuss har funnet sted, at fisken har fått mat, og at hunden er lufta. Men joda, det går an å nikke til forsettet “update blog”

Første uunnværlige tweak er å vise alle filendelser, av åpenbare grunner. Jeg har også fått slått av dialogen som tilbyr seg å sende rapporter til Microsoft hver gang noe kræsjer. Sånt skjer, og ingen skal få meg til å tro at MS bruker mange svettedråpene på å analysere hvorfor noen andres programvare gikk ned.

Neste grep er mer eksperimentelt, men jeg er fast bestemt på å få ned musebruken. Jeg begynte med å installere Launchy, som riktignok av og til henger seg, men det kan være fordi jeg elsker den halvt til døde. Jeg er blitt så vant til Alt+F2-dialogen i Linux og QuickSilver i Mac OS X at jeg ikke holder ut å navigere i Start-menyen. Mye bedre med Launchys lille startdialog som lar meg begynne å skrive navnet på programmet eller mappa jeg skal til og så autofullfører. Dermed har jeg sletta alle ikoner på skrivebordet bortsett fra søppelbøtta, og satt task bar til autohide. Slo på store ikoner så søppelbøtta ikke skulle bli helt borte. Ser det ikke rent og pent ut?

Fornuftig programvare å ta notater i er noe jeg har strevd med å finne ei stund. De siste dagene har jeg tilbrakt på konferanse, med opptil 7-8 foredrag per dag. Håpløst med frittstående filer, meningsløst med ett langt tekstdokument. Hjernekart-varianten har jeg aldri fått veldig stor sans for, og for mitt formål virker EverNote litt voldsomt, selv om jeg fortsatt vurderer å gi det en sjanse. Microsoft OneNote løp jeg skrikende ut av etter få minutter. For konferansen endte jeg opp med wikidPad, som jeg nok ikke har skjønt alle finessene i riktig ennå, men som gjorde jobben sin helt som den skulle. Kjapp, enkel, lett å strukturere, og om notatene av og til skulle ha kvalitet god nok til å være interessante for andre, er det gode eksportmuligheter.

Jeg har tidligere uttalt meg panegyrisk om TextExpander, og gudskjelov finnes et alternativ for Windows: Texter. I motsetning til TextExpander krever Texter at du velger en tast for å gjøre om stikkord til fulltekst, men det gjør det også litt enklere å velge stikkord, siden sjansen er mindre for at du får tekst omgjort i vanvare. Fortsatt supert til standardformuleringer, signaturer, e-postadresser, html-tagger, og ord det er lett å skrive feil eller kjedelig å skrive rett. Forkortelser jeg skriver ørten ganger om dagen, for eksempel, skriver jeg med små bokstaver og lar Texter rette for meg. Produkt- og selskapsnavn med dillete kombinasjoner av store og små bokstaver og tall er andre gode kandidater.

Andre nyttige programmer: Jeg kjører selvfølgelig fortsatt Opera, som teksteditor forsøker jeg meg for første gang på Notepad++, men er åpen for gode forslag til editor for en som ellers foretrekker Bluefish og TextWrangler, CutePDFwriter er sabla kjekk, og det er bare å tilstå at det finnes verre ting i verden enn Excel. Når det er sagt, er Office 2007 stygt som arvesynda, og jeg sliter tungt med å se sjarmen med en tekstbehandler uten menyer. Får pugge tastesnarveier for harde livet, så kanskje musearmtendensene mine vil takke Bill til slutt.

Veldig enkelt sagt har TextExpander tatt autokorrigeringsfunksjonene mange er vant med å bruke fra tekstbehandlere og editorer, latt dem gå på syre og implementert det hele på systemnivå ved hjelp av Mac OS X-støtten for såkalte hjelpeenheter eller “assistive devices”.

Du kan legge til så mange snutter og forkortelser du vil, og evt. importere html-snutter fra leverandøren. Jeg kan nå for eksempel skrive “ddate” for å få dagens dato på engelsk, “ddato” for å få den på norsk, “,doctype” for å få begynnelsen på et nytt xhtml-dokument, eller “e@” for å få en av e-postadressene jeg bruker aller mest (ingen pengepremier for å gjette). Det går også an å legge inn ferdig formattert tekst og/eller bilder. Og dette funker i alle programmer jeg har prøvd til nå. Har antakelig bare såvidt begynt å skrape overflaten av hva dette programmet kan gjøre. *Gruble over nye, smarte snutter.*

Opera er imidlertid velfortjent nominert under “browsing”. I blogging-kategorien gikk stemmen min til WordPress, som jeg fortsatt er veldig fornøyd med, selv om det skal tilstås at hadde anti-spæmløsningen Akismet vært nominert, ville jeg antakelig stemt på den. Uten Akismet hadde WordPress neppe vært levelig lenger.

Andre favoritter: Orisinal, Facebook og selvfølgelig Wikipedia.

… og jammen viser det seg ikke også at Opera-brukere er riktig fornøyde med nettleseren sin, sånn altialt, sammenliknet med andre nettleserbrukere.