@jorunn twitrer

    Verdensveven — ikke alltid så vid

    Milde himmel. OK, jeg skjønner at sending av fysiske varer fra nettbutikker internasjonalt ikke er noe alle ønsker å administrere. Men e-bøker? Som om det ikke er irriterende nok å møtes på nettstedene til amerikanske tv-stasjoner med “not available outside the United States”.

    I dag forsøkte jeg for første gang å kjøpe en roman fra Mobipockets netthandel. Men da jeg hadde fått registrert meg som bruker, hadde de jammen tatt boka jeg ville ha, ut av handlekurva mi igjen. Ikke tilgjengelig for mitt land. WTF?

    Siden husbonden er mer bevandret udi e-bøgernes verden enn jeg er, mente han å huske at en norsk netthandel hadde fått rettighetene til å selge Mobipocket-bøker her tillands. Kunne det våre svaret? Så jeg gakket hen til digitalbok.no og deres heller uelegante grensesnitt, men der solgte de ikke boka som Mobipocket så frekt hadde nappa ut av handlekurva mi.

    (Et forsøk på å besøke digitalbok.no med mobiltelefonen jeg bruker Mobipocket på, viste dessuten at sidene deres ikke funker med mobilnettlesere som ikke har flæsj. “Alternate content should be displayed here” er jo en attraktiv førstesidetekst hvis en vil nå brukere som faktisk bruker e-boklesere på farta.)

    Ubåtkapteinen kunne ikke se den grense under vann, men på veven får man den jammen i fleisen rett som det er. Dr. Horrible’s Sing Along Blog er for eksempel ikke tilgjengelig på norske iTunes. Slike tåpelige begrensninger hindrer tilgang til kulturprodukter som brukerne ønsker å oppleve, i disse tilfellene mot betaling. Kan den kontrollen man oppnår, virkelig være mer verdt enn pengene til kundene man taper?

    The Cute Cat Theory

    Kanskje ikke så sjokkerende at jeg falt for Ethan Zuckermans innfallsvinkel til web 2.0:

    Web 1.0 was invented to allow physicists to share research papers.
    Web 2.0 was created to allow people to share pictures of cute cats.

    Umulig for meg ikke å sitere den der. Men egentlig handler det (selvfølgelig) om brukerdeltakelse og aktivisme på nettet. Jo bedre man legger til rette for deling av søte kattevideoer, jo bedre verktøy får politiske aktivister i hendene, og tunisiske ytringsfrihetsforkjempere er blant dem som bruker nettet til å sette regjering og statsoverhode i forlegenhet.

    One of the most amazing of these videos features the peregrinations of the Tunisian presidential aircraft. You wouldn’t expect to see this jet in Europe very often, as Ben Ali is famous for rarely leaving the country. But Sami and Astrubal used planespotter sites – sites like Airliners.net that allow amateur plane enthusiasts to post their photos – to determine that the President’s jet travels a whole lot more than he does. They used footage from Google Earth and pictures from the plane spotter sites to make a video …

    Zuckerman skriver også at det å legge politisk innhold som den nevnte videoen på mainstream filmsnuttnettsteder gjør sensuren som uvegerlig kommer, synlig langt utenfor politisk engasjerte kretser, fordi andre tunisiske nettbrukere plutselig ikke får tilgang til … søte kattevideoer. Zuckermans teori er at dette er med på å lære stadig flere brukere opp til å bruke utenlandske proxyservere og derved omgå sensuren.

    Artikkelen anbefales i sin helhet — egentlig er det Zuckermans foredrag fra siste ETech-konferanse, og den inneholder mange flere interessante eksempler på aktivisme og sensur, ikke minst Kina, hvor et vell av nasjonale web 2.0-tjenester kommer med ferdig innebygd sensur.

    So long, Zolong

    Det var da en veldig generell påstand! Ironisk nok kan det se ut til at denne feilmeldinga etter hvert timer ut og lar meg fortsette å bestille/søke, men jeg tror jeg fortsetter undersøkelsene annetsteds. Ikke har de oppdaterte navn på indiske byer, heller.