There’s no doubt in my mind that a lot of people will buy this laptop, but its capabilities are really more in line with the Eee PC than a MacBook, and the Eee costs thousands less and actually is ultraportable. The price point is so far removed from this machine’s potential that it makes the iPhone look like a bargain. I’m glad Apple is pushing the boundaries of what’s possible with current PC tech, but right now this computer looks like a bit of a lemon. A sexy lemon, though.

Jeg er fortsatt lykkelig med min MacBook Pro og klør ikke i noen deler av lommeboka etter gårsdagens keynote preken. Derimot irriterer det meg at det fortsatt ikke er mulig å kjøpe (og co-sponse) OLPC fra Norge. Min skulle hete Kermit og være mye med på tur …

Det var da en veldig generell påstand! Ironisk nok kan det se ut til at denne feilmeldinga etter hvert timer ut og lar meg fortsette å bestille/søke, men jeg tror jeg fortsetter undersøkelsene annetsteds. Ikke har de oppdaterte navn på indiske byer, heller.

Veldig enkelt sagt har TextExpander tatt autokorrigeringsfunksjonene mange er vant med å bruke fra tekstbehandlere og editorer, latt dem gå på syre og implementert det hele på systemnivå ved hjelp av Mac OS X-støtten for såkalte hjelpeenheter eller “assistive devices”.

Du kan legge til så mange snutter og forkortelser du vil, og evt. importere html-snutter fra leverandøren. Jeg kan nå for eksempel skrive “ddate” for å få dagens dato på engelsk, “ddato” for å få den på norsk, “,doctype” for å få begynnelsen på et nytt xhtml-dokument, eller “e@” for å få en av e-postadressene jeg bruker aller mest (ingen pengepremier for å gjette). Det går også an å legge inn ferdig formattert tekst og/eller bilder. Og dette funker i alle programmer jeg har prøvd til nå. Har antakelig bare såvidt begynt å skrape overflaten av hva dette programmet kan gjøre. *Gruble over nye, smarte snutter.*

Jeg har eid en MacBook Pro i snart en måned. Jeg har gjort en Ellen Feiss.

Nå begynner det å sitte. Jeg har begynt å irritere meg over AltGr+2 når jeg jobber på Linux og Windows. Jeg har sluttet å editere iPhoto-mapper direkte og bli sur når indeksen i programmet går til dundas. Jeg drar og slipper bilder mellom chat og e-post med liv og lyst. Jeg har mye moro med Photo Booth. Det er like før jeg slutter å savne Delete-knappen. Er jeg i ferd med å lene meg tilbake og stole på Steve?

Ikke helt. Men irritasjonsmomentene er langt færre enn alt som er å glede seg over, og noen av høydepunktene er tredjepartsapplikasjoner. VLC gjør at jeg skal klare å la være å irritere meg over iDVDs latterlige sperre på antall ganger du kan skifte dvd-sone. Scrivener, som jeg snart skal betale 35 dollar for med lett hjerte, er bortimot den første tekstbehandleren jeg har sett som ikke gjør noe forsøk på å emulere Microsoft Word, men er stappa med nyttig funksjonalitet for folk som jobber med tekst og research. Testutgaven av Office 2004 som fulgte med maskinen, går i søpla (bokstavelig talt, på en Mac) — jeg har installert Abiword for å kunne åpne de evinnelige .doc-filene de færreste av oss slipper helt unna. Opera er på plass, og jeg venter i spenning på Songbird, fortsatt litt for bleeding edge for meg, men med interessante utsikter.

Så om ikke jeg er helt Mac-hode så langt, har jeg i hvert fall sluttet meg til rekken av fornøyde Mac-brukere — jeg også: