Oppdatering: Moral for dagen er at gammel .htaccess-ræl skal man være forsiktig med å ha slengende rundt. WP 2.7 ser riktig bra ut, så var det bare dette med å blogge jevnlig igjen

Jeg vet det ikke har vært plaska så veldig mye her i det siste, men det jobbes med saken. Dessuten går det an å følge med i høyremargen på hva jeg gjør andre steder; oppskrifter fra Mat for mons, bilder fra Flickr, og en bitteliten twitter-oppdatering oppe i headeren. Jada, jeg måtte prøve meg til slutt. En fordel med navnet mitt er at en kan komme relativt lenge etter trendsetterne og likevel føle seg som en del av fortroppen; twitter.com/jorunn var altså ledig fram til i dag. Og ikke nok med det, som alle gode kjøkkenknivselgere sier, det finnes nå også en kombo-feed for Andedammen og Flickr-kontoen min.

Dermed har jeg prioritert opp ting som kan integreres i bloggen. Det passer godt med min utvikling i retning Facebook-minimalist; jeg vurderte å hoppe av, men finner fortsatt glede og nytte i at gamle kjente kommer over profilen min og sier ping eller vice versa, mer effektivt enn noe annet sosialt nettsted jeg har prøvd. Så nå har jeg droppet alle applikasjoner og grupper bortsett fra Scrabulous, og skulle jeg komme over en quiz som virkelig er verdt å ta, hører den hjemme her i Andedammen hvor jeg eier innholdet selv.

Som nevnt har jeg forsøkt å rense litt her, den uheldige hovereffekten på pekere i Firefox skal nå være borte (mer elegant fiks kommer kanskje etter hvert), og fast tekst skal nå være på norsk de fleste steder. Jeg samler fortsatt mot til å konvertere bloggdatabasen til UTF-8, så jeg vet at det blir krøll på æøå i oppdateringene fra Mat for mons — jeg får vel blogge mindre norsk mat en stund Skulle du se annet rusk, teknisk, språklig eller annet (hva nå det måtte være), vil jeg gjerne høre om det i kommentarene.

Merker meg med glede at “muffinstopp” står på lista, måtte rote litt i hukommelsen for å skjønne årsaken til “sketsjer” og “norske sketsjer” og “hurtigskriving på tastatur”, men noen ting har jeg bare aldri nevnt — som “genanse og verdighet” og, her kommer krønsjeren: “la menn være menn”. Har Google lagt ord i tastaturet på meg?

Jada, jeg har alltid hatt en svakhet for generatorer. (Via 43 folders)

I dag skal jeg levere tilbake fabelaktige The Rabbi’s Cat, en nydelig grafisk roman fra 30-tallets Algerie, som ifølge serietekaren kommer på norsk i løpet av året. Anbefales på det varmeste, uansett språk.

Selv om utvalget på Grünerløkka ikke er enormt, er det verdens smaleste sak å bestille fra Deichmans store magasin via nettet og plukke boka opp i sin egen filial. Nylig lånte jeg ei bok fra tidlig 1900-tall, som var utstyrt med Deichman-bokmerke i snor fra bokryggen. En tradisjon jeg synes godt kunne tas opp igjen, gjerne med gjenopptrykk av dette fine, gamle bokmerket med formaninger om å skåne bøkene fra smudsige hænder. Nå som en ikke lenger fester kortlommer med Udtog af Reglementet på omslaget, mener jeg.

På bloggfronten er min ferskeste leseglede Read Roger, en fremragende såpekasse for barnelitteraturmagasinredaktør (puh!) Roger Sutton. Gode kommentatorer har han også, og det vet en jo å sette pris på

Jeg innrømmer gjerne at jeg gremmes når folk publiserer sine dårlig begrunnede meninger om alt fra internasjonal politikk til syltetøy.

Jeg har aldri fått til å kaste boomerang, men jeg innbiller meg at de lett kan treffe deg på nesa på vei tilbake, ikke helt ulikt utsagn som det over.

The Nurse’s Station og Emerald City Bar er fiktive blogger skrevet av “en sykepleier” og “bartenderen” i tv-serien. Kanskje det er fordi jeg aldri heller har vært veldig interessert i fanfic, men jeg kunne ikke interessert meg mindre. Det kan tilføyes at Seattle Grace Hospital, som serien utspiller seg på, er et ekte sykehus, og at jeg gjerne hadde sett at ABC hadde klart å rekruttere noen til å blogge om hvordan det faktisk er å jobbe på sykehuset, innenfor personvernhensynets grenser.

Der ABC derimot har truffet blink, er Grey Matter, som skrives av seriens episodeforfattere — uten hermetegn. Noen postinger konsentrerer seg om rollefigurenes utvikling, andre om teknologi og medisin som var med i episoden. Og bloggen får, naturligvis, drøssevis med kommentarer, og noen av dem kommer, naturligvis, fra fans som vet bedre enn forfatterne hvordan historien vil og må utvikle seg. Fiksjon, det også, på sitt vis

Now in 2005, we have blogs and wikis, and the fact that they are so popular makes me feel I wasn’t crazy to think people needed a creative space.

Han måtte jo få seg en blogg til slutt. Så langt bare én bloggposting, men til gjengjeld 98 kommentarer på den i skrivende stund