Elisabeth reklamerer for nabolagsvandring førstkommende tirsdag, som jeg tror jeg skal kaste meg på.

On November 11, 2008 (11/11/2008), bloggers, podcasters, vloggers, photobloggers and others are invited to take a walk around their neighborhood, make media about it — a blog post, photo gallery, video, or whatever you prefer — and post it on the web.

Nå fotodokumenterer jeg jo nabolaget mitt jevnt og trutt, men får prøve å finne på noe litt annet eller mer til tirsdag. I mellomtida anbefaler jeg Eiriks hilsningstale for Tøyen i 2050 til alle som ikke måtte ha fått den med seg.

(Utsikt mot Carl Berners plass fra Finnmarksgata.)

I fødebyen min er det damfrosken de skal passe på — i følge artsdatabanken finnes de bare i to-tre tjern i Aust-Agder. Her i byen er det sant å si ikke i byen, men på øyene det gjelder, nærmere bestemt bakkekløveren, som i Norge bare vokser vilt på Hovedøya. Nok en grunn til å legge engangsgrillen hjemme for øyhoppere.

Siden jeg sjelden forlater hjemmet uten kamera om dagen, dokumenterte jeg litt av kaoset.

Oppdatert: Aftenposten har mer

Hovedrettene går fra hundrelappen til snaut det dobbelte, og vi ble gode og mette og generelt veldig fornøyde. Oslofolk og andre som er i byen, løp og prøv — og bidra til å holde oppe noen tiltrengte flagg på hovedstadens restaurantkart.

Vi ble varmt anbefalt Kolonihagen for en stund siden og har nå omsider våget oss utpå. I kveld kom vår første økologiske “singelkasse” (beregnet på små familier) med tørrmat og frukt og grønt.

Og vi ble ikke skuffa over innholdet:

To sjokolademuffins (ka-ching!), ett brød, poteter, tomater, epler, bananer, brokkoli, purre, agurk, paprika, to slags salat, avocado, papaya, gulrøtter og egg.

Å finne økologisk mat i butikken er ofte et slit, som jeg var inne på i går, og når du finner det, er særlig frukt og grønnsaker ofte en trist affære. Kassa på døra eliminerer ikke handleturen, men gjør det lettere å få tak i friske, økologiske varer uten svette og tårer, og vi var uansett solgt da vi så muffinsene. I første omgang har vi bestilt én kasse annenhver uke, og fortsetter det som det har begynt, blir dette en lykkelig ordning for oss.

I månedsvis har det stått en sofa i Tøyenparken, vi vet ikke hvor den kommer fra, og ikke hvor den skal. En kort periode var det noen som lagde stue. Og jammen fant ikke noen bruk for sofaen til slutt.