Library of Congress har et nytt Flickr-sett med det fengende navnet “FSA/OWI Favorites”. Om navnet ikke er en fantastisk god idé, er bildeutvalget langt bedre; fra fotosamlingen til Farm Security Administration – Office of War Information, tatt mellom 1935 og 1944, har man valgt de ti bildene som er mest etterspurt av publikum pluss 14 favoritter blant de ansatte. Dermed får folk både det obligatoriske og noe nytt — for min del fikk jeg hakeslipp av bildet over, tatt av Jack Delano på Chicagos Union Station i 1943.

Hele settet er vel verdt et besøk. Vet du for eksempel hva en soda jerker er, for ikke å si gjør?

Noen likegyldige bilder, men masse både bra og interessant. Jeg tør ikke gjengi noen av bildene her, siden bruksrettighetene dessverre ikke ser ut til å ta høyde for så mye mellom bruk i utdanning og kommersiell utnyttelse, men se for eksempel dette portrettet av Castro eller denne grisen på biltur.

Jeg har hørt mange slags skryt fra folk som har vært i Dublin, men aldri har jeg hørt noen nevne National Botanic Gardens i Glasnevin, en 10 minutters svipptur med buss nr. 19 fra O’Connell Street. Men den er virkelig verdt å få med seg; stor, velholdt og nydelig anlagt. Og, ikke minst, den er et kjærkomment grønt pustehull utenfor bytråkket (ikke et vondt ord om bytråkk, men alt med måte osv.)

Ikke visste jeg at Wittgenstein var så glad i å ha det varmt og klamt, men han likte altså å sitte i hagens palmehus, en forkjærlighet som deles av denne drivhusgjesten:

(Alle bildene mine fra botanisk hage finnes her.)

Ellers må jeg si at maten i Dublin var betydelig bedre enn sitt tilsynelatende frynsete rykte. Noen kjappe tips: Hopp over Writer’s Museum — forfattere hører ikke hjemme på museum! — men få med deg Chapter One Restaurant i museumskjelleren. Litt fancy, men de aksepterte i hvert fall turistantrekk rundt lunsjtid. Spiste en kolje med syltet sitron-smør som jeg ikke glemmer med det første. Prøv Café Bar Deli for god stemning, bisarre pizzakomboer (libanesisk lam, feta og aubergine var godt — jeg sto over den med rosmarinpotet) og andre chips-frie retter. Jeg hadde lest flere anbefalinger av kafé/restaurant Gruel i Dame Street, men kan ikke si det er et sted jeg ville anbefale videre utfra lunsjen vi hadde. Hjelper heller ikke at de åpna to og en halv time seinere enn det sto på døra, slik at planene om å prøve frokosten deres gikk i vasken. Derimot kan jeg skrive under på alle reiseguidene som anbefaler Queen of Tarts — både den bittelille originalkafeen i Dame Street og den store avleggeren i Cow’s Lane. Sjarmerende interiør, hyggelig betjening og nydelige kaker. Suppene og sandwichene så gode ut, de også. Blir du lei av poteter eller bare føler for veldig god kinamat, anbefales restaurant Good World i South Great Georges Street, rett oppi gata for Café Bar Deli. Like ved Good World ligger markedsarkaden, og der inne finner du frokost- og lunsjstedet Honest to Goodness, som lager alt inkludert brød på stedet. Croque madame til frokost er kanskje ikke godt for hjertet, men det gjorde veldig godt for en sulten sjel.

Flickr er ustrukturert, rotete, privat og en hel masse annet som gjør det dårlig egna som langsiktig lagring, men det grisebanker “seriøse” databaser av riksantikvarens egen type som formidlingsplattform.

Dette nydelige portrettet av badersken Stella ville jeg for eksempel aldri funnet fram til i en database hvor jeg ikke aner hva jeg skal søke etter …

Oppdaget nettopp den fabelaktige lille fotoserien Half Awake av Erin Tyner og vurderer sterkt å bestille noen fototrykk fra Etsy. (Via Clusterflock)