Av nettspill går det her i huset mye i Gyldendals Salaby og Multi, Nrk Supers barneaktivitetssider, og svenske Undervisningsradions spelhåla for barn. Aschehougs Lokus123 for de minste har jeg ennå ikke skjønt opp og ned på, og de andre forlagenes tilbud ser, unnskyld at jeg sier det, gørr kjedelige ut og er ofte for tett knytta til lærebøker til å gi mening for oss andre. Tar gjerne imot tips om andre gode barnesider! Men så til saken.

1. Inkonsekvent navigasjon. Først, størst og verst. I forsøk på å være artige og kreative, kommer man opp med altfor mange forskjellige måter å navigere på innenfor samme nettsted. Her tror jeg Salaby er best, klarer nesten å være konsekvente med et kryss oppe til høyre for å lukke hver aktivitet. Gyldendals Multi har derimot navigasjon som ikke minner det minste om Salaby, og som delvis baserer seg på tekst. På ur.se flytter lukkingsnavigasjonen rundt, er noen ganger en hånd nede til høyre, noen ganger en dør eller en hatt oppe til venstre og noen ganger noe helt annet. “Ja” og “Nej” skifter stadig mening — noen ganger betyr “Ja” spille mer, noen ganger betyr det “Ja, jeg vil avslutte”. Noen ganger skal man klikke på figurer som sier Ja og Nej i stedet. Den mest åpenbare årsaken til slik variasjon er vel at spillene er laget av forskjellige produsenter, men da bør oppdragsgiver ta koordinator-hatten på.
2. Elementer som ikke gjør noe. Egentlig varianter av første punkt; mange av aktivitetssidene har “menyer” som er animerte sider du skal utforske ved å klikke på ulike elementer, og noen bruker logoer på uheldige steder. Et eksempel på det første er Katten och musen tio tusen, hvor for eksempel bilen og ballen bare ruller når man klikker på dem, og det er umulig å få en full oversikt over hvilke aktiviteter som faktisk finnes på sida. Et eksempel på det siste er denne sorteringsoppgaven fra Multi, hvor logoen nede i hjørnet bare er til pynt, men ser ut som en lekebil og en bamse som burde kunne dras til kassene.
3. Dillete og inkonsekvente fonter. Store barn og voksne skal kunne gjenkjenne bokstaver med ulik utforming. Det bør man ikke vente av barn i lære-bokstaver-alderen, likevel er det styggeste eksempelet jeg har på dette, et “Lek og lær”-hefte fra Egmont, hvor man veksler mellom to-tre fonter der den ene blant annet får liten k til å se ut som en stor R. Jeg er heller ikke veldig glad for å se store i-er med prikk over, som i Alfabetet til ur.se.
4. Bugs/manglende testing. Som med alle andre programvareprodukter, må man teste, og helst på flere plattformer. Her i huset bruker vi stort sett Mac og Linux, og de fleste læringsspill på nett er laget i Flash, som kan være upålitelig på disse plattformene. (Om ikke annet bør man sette en stor, flashy notis med “Vi støtter ikke Mac og Linux” om dette er tilfelle.) Eksempler på stygge bugs: den engelske sorteringsoppgaven på Salaby barnehage har en blå kjegle som ikke lar seg slippe i bøtta, det vil si at oppgaven er umulig å fullføre. Nrk Supers Kometkameratene-spill Oppdrag Sommerfugl lar deg hoppe ut av spillskjermen og bli borte, mens spillet tilsynelatende fortsetter.
5. Inkonsekvent bruk av lyd og tilbakemeldinger. Her er Gyldendals Salaby både best og verst; mange fine varianter av jubel og applaus når oppgaven er fullført, men desto mer påfallende og frustrerende for spilleren når noen av oppgavene ikke gir feedback til slutt i det hele tatt (i starten satt sønnen min og fiklet med volumet, han trodde det måtte være noe galt med lyden når det ikke kom applaus eller pokal). Salaby har for øvrig også en del sider og filmer med lydkontroll, men uten lyd.
6. Inkonsekvent følsomhet på dra-og-slipp. Variasjon mellom oppgaver i hvor mye omtrentlighet som godtas, er vanskelig for de som ennå ikke er helt stø med musa.
7. Umulig å peke til og bokmerke enkeltaktiviteter direkte. Et gammelt frustrasjonspunkt med navigasjon i Flash er at sidene ofte ikke får unike URLer, men såvidt jeg vet, er det fullt mulig å gjøre noe med, om ikke annet med en redirect. Jeg skulle for eksempel gjerne pekt direkte til enkeltspill i denne bloggartikkelen, men det er nesten aldri mulig.

Jill etterlyste gode blogger om e-læring på Twitter her om dagen og har nå samlet opp tipsene hun fikk. Et par fine kilder var nye for meg:

Flickr-gruppa Great quotes about learning and change samler CC-lisensierte bilder med gode sitater for bruk i presentasjoner. Smågenialt.

Always Learning er en interessant blogg skrevet av en 21st century literacy specialist på den internasjonale skolen i Thailand. Har noen vært ute for liknende jobbtitler i Norge?

(Via Stephen Downes)

Cd-spiller og digitalkamera er blant de mest utbredte teknologiene. Fem prosent av barnehagene har faktisk digitale tavler, og som rapporten påpeker er dette et høyt tall, gitt at teknologien fortsatt er ganske ny og grisedyr (neida, de bruker ikke akkurat det uttrykket).

Mange interessante tall, men det er når man kommer til de ansattes holdninger til teknologien at det begynner å bli, vel, merkelig.

Lamineringsmaskin ansees som pedagogisk viktig av tre prosent. Det er flere enn de som mener tv har en viktig pedagogisk funksjon i barnehagen. Men her er den virkelige hjernevrideren:

• 71% mener pc er viktig for det pedagogiske arbeidet med barna
• Dataspill regnes for viktige for det pedagogiske arbeidet av 12%
• Tilgang til internett regnes for viktig av 10%
• 1% mener pc-programmer er viktige for det samme.

“PC-programmer” er i rapporten forklart med tegneprogram og tekstbehandling som eksempler. Selv om man er så velvillig å anta at det ikke er de samme personene som har “stemt” på internett, programmer og dataspill, betyr det at 48% av de spurte mener PC er pedagogisk viktig, men ikke dataspill, internett eller andre programmer. Er det tilgang til operativsystemet som skal fungere pedagogisk? Jeg ser stort sett bare tre muligheter:

• Spørsmålene/alternativene var uklart formulert
• Minst 48% av de spurte vet ikke hva de selv mener når de sier “PC”
• Det er trykkfeil i rapporten

Tallene over lukter av at ingen har ansett det for viktig å forklare for intervjuobjektene nettopp hva undersøkelsen mener å legge i “pc”, “pc-program” osv., og at dette har gitt svar litt i hytt og pine. Overskriften “Uhjulpet” i tabellen tyder også på dette, og rapporten sier at i spørsmål om tilgang på teknologi, er det ikke oppgitt noen generell definisjon av tilgang. Det aner meg at heller ikke “pedagogisk viktig” har vært særlig klart definert. Hvordan kan dette gi pålitelige tall? Det er et oppriktig spørsmål, forresten — hvis denne framgangsmåten velges bevisst, hva er begrunnelsen?

Hovedkonklusjonen som trekkes av rapporten er at barnehageansatte etterlyser bedre opplæring og bør få det. Det er det vanskelig å være uenig i. Om det stemmer at mange ikke vet forskjell på pc, operativsystem, program og internett, og det er det antakelig, er ikke dette uoverkommelig å gi grunnleggende opplæring i, og jeg håper man gjør det.

Det hyggelige å lese for en med stor tro på digital læring, er at en vesentlig andel av de spurte mener — eller i hvert fall synes de bør mene når noen spør — at bruk av datamaskin har verdi i pedagogisk arbeid. At de ikke alltid helt vet hva de skal bruke det til, er ikke så rart — det vet man generelt ikke nok om ennå. E-læring er fortsatt et relativt ferskt felt sammenlikna med andre pedagogiske arenaer, ikke minst for de yngste.

Men det er når jeg ser formuleringer som denne fra rapporten, at jeg blir bekymra: “Personalet er pålagt oppgaver i forhold til å stimulere barna til å iaktta og undre seg over teknologien”.

Iaktta og undre? Seriøst? Riktignok vet jeg at “undring” har blitt et av disse bonusorda, på linje med “kunnskap og opplevelse”. Men om det er slike passive idealer man formidler, er det ikke rart om mange trekker på skuldrene og undres (sic) over hva de skal med dette. Jeg ville trodd man kom lengre med utforsking og nysgjerrighet — sånn for å foreslå et par nye bonusord.

Oppdatering:
Dette med iakttakelse og undring kommer fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver:

For å arbeide i retning av disse målene må personalet
• ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien

Selv har jeg skrevet mindre engelsk i det siste enn på lenge og skal plukke meg et par kurs med rustfjerning og lett vedlikehold for øyet. Jeg fattet raskt interesse for “Technology for Professional Writers” fra Utah State University, men det viste seg dessverre å være myntet på skribenter som ikke vet hva et datavirus er, og aldeles ikke et kurs i å skrive om teknologi. Derimot ser Proofreading Your Writing fra Purdue University riktig bra ut som en introduksjon til eller repetisjon i den nesten umulige kunsten å korrekturlese seg selv.

In research by Nass and Reeves at Stanford (The Media Equation, Nass and Reeves, Cambridge University Press) 125 adults viewed segments showing a variety of scenes, on two different screen sizes. They concluded that picture size does affect memory. The bigger the screen the better the retention. Interestingly screen size also affected levels of arousal and their evaluation of the content, the larger screen eliciting more positive evaluations.

Clark undres hvilke konsekvenser dette har for e-læring og ikke minst ideen om mobillæring, hvis det faktisk er slik at vi tar dårligere til oss det vi får presentert på en liten skjerm. Jeg tror det i hvert fall kan være nok et argument mot å bruke store ressurser på å utvikle mange typer innhold spesifikt for små skjermer; bedre med fleksibel utforming som lar de som trenger og ønsker det og som det fungerer for, hente ut informasjon på liten skjerm. Jamfør også Espens utmerkede posting om teknologikontroll.

Jeg satte også stor pris på at Clark får inn noen herlige stikk mot anti-tv-snobberiet og ser nå fram til en hjerneutvidende tv-anskaffelse i nær framtid.

4. When is it NOT a good idea to avoid negative questions?
Never
Sometimes
Always
What?

Tom Kuhlmanns Rapid E-learning Blog har også interessante ting å melde. Jeg har et par mer ujevne kilder til på leselista, men for en kjapp oversikt over e-læringsfæren ellers anbefales elearningpulse.com.

Den norske e-læringsbloggsfæren er forholdsvis mager og i hvert fall tilsynelatende konsentrert om de tekniske og administrative sidene ved e-læring for skoleverket. Runes arbeidsblogg, ndla-bloggen, estandard og jab’s joblog er på radaren, men jeg har foreløpig ikke funnet noen som skriver primært om innholdsproduksjon og pedagogikk. Tips veldig velkomne!

Og mens jeg er i jobbhjørnet: Mintra søker etter prosjektleder til Stavanger-kontoret og supportmedarbeider her i Oslo.