Denne bloggposten ble påbegynt etter en tur til Posten for å hente årets stabel med mammutbarnebøker fra Haugen bok og har brukt litt tid på å modnes. Jeg bestiller ofte fra Haugen, selv om jeg bor i Norges største by og teoretisk sett skulle kunne ha tilgang på det meste jeg måtte ønske meg av norske bøker. Hvorfor?
Det er mange år siden jeg kjøpte noe særlig bøker til meg selv over norske bokhandlerdisker. De siste årene har jeg stort sett gått over til ebøker for egen lesing — på engelsk, jeg har fortsatt ikke testet det norske tilbudet. Men jeg har også fått barn og dermed kjøpt, lånt og konsumert flere norske papirbøker enn på veldig, veldig lenge. Familien har gjort sitt for økte utlånsstatistikker på våre lokale bibliotekfilialer, og vi har både fått og kjøpt en hel del barnelektyre.
I hele, store Oslo, er det stort sett bare én bokhandel de fleste bokinteresserte vil nevne om stikkordet er “god barneavdeling”, og det er Norli i Universitetsgata. Ellers varierer det fra OK-ish til miserabelt til praktisk talt ikke-eksisterende.
Min favorittbokhandel for øyeblikket, i betydningen hvor jeg handler oftest, har et høyst middelmådig utvalg, men har i hvert fall skjønt én ting; tilgjengelighet teller. Ark i Storgata ligger på hjørnet ved et av Oslos travleste kollektivknutepunkter; buss- og trikkestoppene i Brugata/Storgata/Hammersborggata. Åpningstider? Åtte om morgenen til ni om kvelden. Briljant for på-vei-til-eller-fra-jobb-handling, et lektyremarked som ofte overlates helt og holdent til Narvesen. Men hva handler jeg mest av der? Papirvarer, jeg også.
For bokutvalget er best på nett, men ekspertisen og servicen er ofte ikke mye å skryte av, sant å si. For eksempel tilbyr ingen av de norske nettbokhandlene, såvidt meg bekjent, å bla i boka slik som i hvert fall Amazon gjør. Da blir korrekte og hjelpsomme metadata enda mer nødvendig. Og der skorter det seriøst.
Prøv for eksempel å finne fornuftig informasjon om passende aldersgruppe for fagbøker til barn. I dag mottok vi tilbud fra Bokklubben om en topakning med nye faktabøker av den utmerkede norske fagbokforfatteren Dagny Holm. Det sto imidlertid ikke et ord om hvilken aldersgruppe de kunne passe for, som er et rimelig spørsmål å stille seg om slike bøker.
Jeg sjekket deretter både Norli og Haugen bok, og selv om de har ulike alderskategorier tilgjengelig, hevder begge i praksis at boka passer fra 0 år til øvre tenår. For en faktabok faller dette selvfølgelig totalt på sin egen urimelighet.
Etter litt romstering på sidene til Gyldendal, som heller ikke oppgir noen alder for de enkelte bøkene, fant jeg en samleside for bokserien de inngår i, og der oppgis målgruppen som 4-9 år.
For å oppsummere: Nettbokhandlene har utvalget, men mangler innsynet og litt for ofte bærer de preg av at ingen har gjort noen vurdering av boka før den ble kategorisert. De fysiske bokhandlene gir innsynet slik at du kan gjøre litt mer av kategoriseringa selv, men mangler nesten alltid utvalget.
Hva savner jeg? Flere bokhandlere både på nett og i byen som virkelig demonstrerer at de vil ha familien min og meg som bokkunder. Mer metadata og aktive anbefalinger fra de ansatte. Kanskje en pusle- og lesekrok i butikken (9 av 10 barnebibliotek gjør dette bedre enn 9,9 av 10 bokhandlere). Spenstigere tekniske løsninger på nett. Jada, jeg er en kronisk infodetektiv, men skulle gjerne sett at bokhandlene gjorde mer av jobben for meg …
Hva savner du?
2 replies on “Öppna din dörr och säg att du vill ha mig här”
Enig med deg i at det er lite (nyttig) info om bøkene man finner på nett. Egentlig litt rart, for i den bokhandelen jeg jobber kan jeg lett gå inn i systemet vårt og få opp alt som trengs å vite om boka (bortsett fra å bla i den da, men forhåpentligvis har vi den i butikken..)
Hos de fleste bokkjedene er det ikke engang mulig å sjekke på nettet om boken finnes i én eller annen fysisk butikk. Jeg måtte ringe enhver kjede for å finne det ut da jeg trengte en fagbok.