Barnehagens digitale undring

Takket være Regjeringen på Twitter lasta jeg i morges ned rapporten “Barnehagens digitale tilstand”. Synovate MMI har telefonintervjua et utvalg på drøye tusen barnehageansatte om tilgang på, holdninger til og bruk av digital teknologi i barnehagen.

Cd-spiller og digitalkamera er blant de mest utbredte teknologiene. Fem prosent av barnehagene har faktisk digitale tavler, og som rapporten påpeker er dette et høyt tall, gitt at teknologien fortsatt er ganske ny og grisedyr (neida, de bruker ikke akkurat det uttrykket).

Mange interessante tall, men det er når man kommer til de ansattes holdninger til teknologien at det begynner å bli, vel, merkelig.

Lamineringsmaskin ansees som pedagogisk viktig av tre prosent. Det er flere enn de som mener tv har en viktig pedagogisk funksjon i barnehagen. Men her er den virkelige hjernevrideren:

• 71% mener pc er viktig for det pedagogiske arbeidet med barna
• Dataspill regnes for viktige for det pedagogiske arbeidet av 12%
• Tilgang til internett regnes for viktig av 10%
• 1% mener pc-programmer er viktige for det samme.

“PC-programmer” er i rapporten forklart med tegneprogram og tekstbehandling som eksempler. Selv om man er så velvillig å anta at det ikke er de samme personene som har “stemt” på internett, programmer og dataspill, betyr det at 48% av de spurte mener PC er pedagogisk viktig, men ikke dataspill, internett eller andre programmer. Er det tilgang til operativsystemet som skal fungere pedagogisk? Jeg ser stort sett bare tre muligheter:

• Spørsmålene/alternativene var uklart formulert
• Minst 48% av de spurte vet ikke hva de selv mener når de sier “PC”
• Det er trykkfeil i rapporten

Tallene over lukter av at ingen har ansett det for viktig å forklare for intervjuobjektene nettopp hva undersøkelsen mener å legge i “pc”, “pc-program” osv., og at dette har gitt svar litt i hytt og pine. Overskriften “Uhjulpet” i tabellen tyder også på dette, og rapporten sier at i spørsmål om tilgang på teknologi, er det ikke oppgitt noen generell definisjon av tilgang. Det aner meg at heller ikke “pedagogisk viktig” har vært særlig klart definert. Hvordan kan dette gi pålitelige tall? Det er et oppriktig spørsmål, forresten — hvis denne framgangsmåten velges bevisst, hva er begrunnelsen?

Hovedkonklusjonen som trekkes av rapporten er at barnehageansatte etterlyser bedre opplæring og bør få det. Det er det vanskelig å være uenig i. Om det stemmer at mange ikke vet forskjell på pc, operativsystem, program og internett, og det er det antakelig, er ikke dette uoverkommelig å gi grunnleggende opplæring i, og jeg håper man gjør det.

Det hyggelige å lese for en med stor tro på digital læring, er at en vesentlig andel av de spurte mener — eller i hvert fall synes de bør mene når noen spør — at bruk av datamaskin har verdi i pedagogisk arbeid. At de ikke alltid helt vet hva de skal bruke det til, er ikke så rart — det vet man generelt ikke nok om ennå. E-læring er fortsatt et relativt ferskt felt sammenlikna med andre pedagogiske arenaer, ikke minst for de yngste.

Men det er når jeg ser formuleringer som denne fra rapporten, at jeg blir bekymra: “Personalet er pålagt oppgaver i forhold til å stimulere barna til å iaktta og undre seg over teknologien”.

Iaktta og undre? Seriøst? Riktignok vet jeg at “undring” har blitt et av disse bonusorda, på linje med “kunnskap og opplevelse”. Men om det er slike passive idealer man formidler, er det ikke rart om mange trekker på skuldrene og undres (sic) over hva de skal med dette. Jeg ville trodd man kom lengre med utforsking og nysgjerrighet — sånn for å foreslå et par nye bonusord.

Oppdatering:
Dette med iakttakelse og undring kommer fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver:

For å arbeide i retning av disse målene må personalet
• ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien