I forbindelse med dette vedvarende drittslengingsfokuset på muslimene er det interessant å komme trekkende med et gammelt rundskriv fra propagandasjef Goebbels til de tyske mediene, anno 1943:

Rikets propagandakontor Berlin
3 mai 1943

Hemmelig!

Pressesirkulære Nummer II/5/43

Re: Konfidensiell informasjon
(Bare for informasjon, ikke intendert for offentliggjøring)

1. Videre til de tidligere instruksjonene om det jødiske spørsmålet, ukeblad er pålagt å vie mer oppmerksomhet til dette spørsmålet i framtida og å gjøre det jødiske spørsmålet til en permanent sak i deres arbeid. Det er klart at en kan ikke produsere antisemittisme i et vakuum og at en må ha et grunnlag, et emne som en kan utvikle den gjennom. Avisene får nå et daglig emne som ukebladene ikke trenger å hoppe på; det skulle heller bli betraktet som et stimulus. Ukebladene har et vidt felt og kan velge de emnene som de trenger selv. For eksempel er det talløse sensasjonshistorier der jøden er skurken som kan bli brukt. Framfor alt gir amerikansk innenrikspolitikk et uuttømmelig reservoar. Dersom de ukebladene, spesielt de som er rettet inn mot å kommentere dagens affærer, bruker sin stab på disse sakene vil de være i stand til å vise det sanne ansiktet, den sanne holdningen og de sanne målene til jødene på en variert måte. I tillegg til dette må jødene naturligvis bli brukt i tysk presse som et politisk mål: jødene er å klandre; jødene ville ha krigen; jødene gjør krigen verre; og igjen og igjen, jødene er å klandre.

Nå skal vi ikke her påstå at jødeforfølgelse på noen måte kan sammenlignes med muslimforfølgelse. Blant annet tror jo som kjent jøder og muslimer på litt forskjellige ting, rent fagreligiøst. Men det er ett element, nemlig sisteleddet i de to ordene, som har visse likhetstrekk: «forfølgelse».

Islamdebatten.

Lite har endret seg siden dengang.