Fjernsynet fylles opp av amerikanske rett-på-tv-produksjoner med vag duft av Dickens; kynisk forretningsmann kommer til bygda/småbyen for å kreve inn gjeld/legge ned hjørnesteinsbedriften. Treffer og faller for grepa enslig mor med obsternasige, men eiegode barn som savner sin avdøde far (enslige mødre på bygda er alltid enker, må vite).
Siden jeg likevel er svak for julefortellinger, tar jeg tar gjerne litt hjelp med å finne/huske på flere som er gode — på film eller i bokform. To av mine favoritter fra før er Auggie Wren’s Christmas Story og Snekker Andersen og julenissen. Hva er dine?
A Christmas Story
An official Red Ryder carbine action two-hundred shot range model air rifle with a compass in …
Tre nøtter til Askepott. Ingen over, ingen ved siden.
“Marley was dead: to begin with. There is no doubt whatever about that.” Slik begynner min julefavoritt, Charles Dickens’ “A Christmas Carol”, en fortelling som på mange måter har definert hva en god jul bør være i den engelsktalende verden. Den som ennå ikke har lest den, kan f.eks. gjøre det på
http://www.literature.org/authors/dickens-charles/christmas-carol/
Tre nøtter til Askepott og Tante Pose er de første jeg kommer på. Inspirert av den første, slapp frisøren seg løs på håret mitt da jeg skulle gifte meg “way back” i 93 — dere husker vel Askepott-sveisen, en topp med løse krøller som hang nedover?
Og jeg prøver fremdeles å få med meg Grevinnen og hovmesteren, sjøl om jeg kan den meir eller mindre utenat. NRK burde sende om igjen noen av versjonene de fikk tilsendt da de hadde en konkurranse med det temaet noen år tilbake. Jeg husker særlig Blitz-versjonen som hysterisk morsom.
For å komme i julestemning må jeg se: “Hjelp, det er juleferie!” med Chevy Chase som familefar Griswold.
Den første halvdelen er genial. (Jeg trenger egentlig ikke se slutten, for være fornøyd.) Det er de intense juleforberedelsene og de ufattelig høye forventningene om hva julen skal bringe som virker veldig kjent på meg.
For å komme i høytidsstemning er selvsagt “Tre nøtter til Askepott” (“Na-na-na-naaa-na-na-nana-naaaa-na-na-na-na-naaaaa-na-nana” for de som husker melodien …) perfekt. Barndommens Jul i reprise.
Forklaring til “Nananana-ingen i forrige post:
http://www.musicabona.com/samples/su5347-2_1_01.mp3
Denne er vel heller ikke så verst? http://www.aheger.com/14.htm
Den var fin! Hadde ikke sett den før
Elisabeth, jeg må bare si at det er første gang noen har nynna i bloggen min, og jeg er veldig imponert.
He-he-he. Jeg kan nynne nårsomhelst og hvorsomhelst!
Piken med fyrstikkene. Ingen tristere, ingen nydeligere.