Klart de kan. Det eneste som kreves er et lite håndgrep som man lett finner ved å finlese regler og vedtak, og formelt er det ikke nettutgaven av bloggen som får ISSN.

Nå ser jeg det ikke som noe poeng å gjøre dette for å få ISSN, men jeg har lekt litt med å bruke XSL for å kunne periodisere en PDF- eller papirutgave av bloggen. (Jeg antar at BlogBooker lager noe som ikke er så langt unna det jeg holder på med.)

Det blir helt feil å be om ISBN for papirutgave av f.eks. årssammendrag av en blogg dersom du har tenkt å gjenta en slik øvelse. Da skal du bruke ISSN.

Ellers lurer jeg litt på hvor lang din kommende bok egentlig er. Jeg mener å huske at NFF også legger oversettelser til grunn for medlemsskap, men det kan hende jeg husker feil.

Dette punktet er blant annet lagt inn fordi medlemskap gir rett til å søke på det Faglitterære fonds stipend, men fondsmidlene består av rettighetsbaserte inntekter fra papirbøker (bibliotek- og Kopinor-vederlag). Klausulen favoriserer altså dem som genererer inntekt for foreningen, noe som i seg selv ikke er spesielt urimelig. I Jorunns tilfelle er situasjonen annerledes. Hun utgir en bok som fra i høst vil gi NFF inntekter, men kan likevel ikke bli medlem før hun har utgitt over hundre sider på papir. Diskrimineringen av forfattere av barne- og ungdomsbøker (som gjerne er korte) rammet også meg i sin tid, og jeg kjempet for en endring så lenge jeg satt i NFFs styre. Dessverre vant jeg ikke gehør.

Nå var ikke mitt tankeeksperiment ment som en helt seriøs prosedyre mot verken ISSN Norge eller NFF, og kanskje ble det jeg syntes var et morsomt utgangspunkt - bloggen som bok - stående i veien for poenget om mangel på medienøytralitet i diverse regelverk.

Det handler ikke så mye om å finlese reglene for ISSN som at disse instansene selv bør gjøre det klart for folk hva som går og ikke går - og rasjonelt kunne begrunne det. Jeg begriper for eksempel ikke hvorfor det er mulig å få tidsskriftstøtte fra Kulturrådet hvis du bruker store summer på papirproduksjon og -distribusjon, men ikke til reine nettpublikasjoner, som (i hvert fall i teorien) hovedsakelig bruker pengene sine på å produsere innhold. http://www.kulturradet.no/apps/nkr/articles.nsf/lupSearchResult/26B230CF2273C5A3C1256B270049B6FF!OpenDocument (Det aner meg at det er en sammenheng mellom dette og nyheten om at kunstkritikk.no nå også skal komme ut på papir.)

I NFFs tilfelle er det kanskje ikke så rart at det brukes terminologi som “bok” og “sider”, siden de som Eirik påpeker tar utgangspunkt i virksomhet som genererer inntekter for dem. Så lenge digitale publikasjoner *kan* regnes som kvalifiserende, virker ordbruken likevel i beste fall upresis. Digitale læremidler har jeg liten erfaring med, men jeg håper virkelig ikke de bruker sidetall
Når det gjelder forfatter/oversetter, bruker NFF ordet “eller” i punktet jeg siterte. Det er ikke noe i veien for at du kan være begge deler, men du må, så vidt jeg har forstått, kvalifisere separat som oversetter- og forfattermedlem, altså med 100 oversatte sider og 100 “selvskrevne”.

Det som er interessant er hva som defineres som redaksjonell kvalitetskontroll. Når man ikke kan utgi på eget forlag så kan man kanskje utgi på andres forlag, og dem er det faktisk en del av.

Ok, for å hindre en lengre ordveksling får jeg røpe at jeg har egne planer som omfatter etablerte forlag, men økonomisk er tilbudene fra mikroforlag (forenklede forleggere?) ganske fristende.