Blogg som bok
Jeg fikk et morsomt artikkeltips av Håkon i kommentarene her om dagen, om en agentassistent som har gjort det til sin spesialitet å hanke inn bloggere til å skrive bøker.
Like etter at jeg hadde lest New Yorker-artikkelen, leste jeg så om LJbook, som gjør bloggen din til ei bok i PDF. Som navnet tyder på, er den i utgangspunktet mynta på Livejournals, men det finnes betaer som virker med Movable Type og WordPress (via Joho).
Jeg ser for meg Andedammen som bok - eller kanskje som flerbindsverk? Dette kan løse flere problemer.
Blogger får ikke ISSN. Men bloggen som bok ville vel være kvalifisert for ISBN?
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har som krav for å bli medlem:
Rett til å bli medlem av foreningen har norsk forfatter eller oversetter med opphavsrett til åndsverk av faglitterær karakter tilsvarende minst én bok på minst 100 sider eget bidrag, som er utgitt eller på annen lignende måte gjort tilgjengelig for allmennheten.
Min bok til høsten kommer ikke til å kvalifisere meg for medlemskap i NFF - som faglitterære ungdomsbøker flest er den for kort til det. Andedammen - bind 1 aleine ville sannsynligvis være omfangsrik nok, og om jeg la den ut på sidene her, ville den så avgjort på annen lignende måte være gjort tilgjengelig for allmennheten.
Jeg kommer neppe til å lage Andedam-boka - men det er et faktum at veldig mye fortoner seg annerledes så fort noe kan defineres/presenteres som “bok” - tilsynelatende har publikasjonen straks krav på mer respekt, på å komme inn i et registreringssystem som ISBN, for eksempel. “Bok” og “tidsskrift” som begreper var kanskje enklere og mer entydige å forholde seg til før? Jeg synes det er flott at en kan få ISBN-nummer til e-bøker, misforstå meg rett, men når bokbegrepet er så vagt - hvorfor i allverden skal da bloggen for eksempel defineres ut av publikasjonene som kan ha ISSN? Hvor langt kan en dra “bok” som trylleord før det blir helt meningsløst? Med trykking på bestilling kan du få trykt hva som helst som papirbok. Er det innbindinga som avgjør at det er “bok”? Med LJbook kan en blogg bli bok. Jeg er ikke sikker på at jeg skjønner vitsen, men jeg ser avgjort poenget 
“Blogger får ikke ISSN”
Klart de kan. Det eneste som kreves er et lite håndgrep som man lett finner ved å finlese regler og vedtak, og formelt er det ikke nettutgaven av bloggen som får ISSN.
Nå ser jeg det ikke som noe poeng å gjøre dette for å få ISSN, men jeg har lekt litt med å bruke XSL for å kunne periodisere en PDF- eller papirutgave av bloggen. (Jeg antar at BlogBooker lager noe som ikke er så langt unna det jeg holder på med.)
Det blir helt feil å be om ISBN for papirutgave av f.eks. årssammendrag av en blogg dersom du har tenkt å gjenta en slik øvelse. Da skal du bruke ISSN.
Ellers lurer jeg litt på hvor lang din kommende bok egentlig er. Jeg mener å huske at NFF også legger oversettelser til grunn for medlemsskap, men det kan hende jeg husker feil.
Håkon: hadde du fulgt Jorunns peker til http://www.nffo.no/om_nff3.htm ville du ha sett hvilke krav NFF stiller til den søker om medlemskap. Punkt 4 er av særlig interesse for den som vil søke med utgangspunkt i nettbaserte tekster (uansett format): “Bare verk som har vært gjennom en redaksjonell kvalitetskontroll (forlag, redaksjonskomité, tidsskrift- eller skriftserieredaksjon) kan automatisk godkjennes. Verk utgitt på eget forlag eller via Internett o.l., hvor det ikke framgår at verket har vært gjennom en redaksjonell kvalitetskontroll, kvalifiserer ikke til medlemskap med mindre søkeren kan dokumentere at verket har vært gjennom en slik kontroll.”
Dette punktet er blant annet lagt inn fordi medlemskap gir rett til å søke på det Faglitterære fonds stipend, men fondsmidlene består av rettighetsbaserte inntekter fra papirbøker (bibliotek- og Kopinor-vederlag). Klausulen favoriserer altså dem som genererer inntekt for foreningen, noe som i seg selv ikke er spesielt urimelig. I Jorunns tilfelle er situasjonen annerledes. Hun utgir en bok som fra i høst vil gi NFF inntekter, men kan likevel ikke bli medlem før hun har utgitt over hundre sider på papir. Diskrimineringen av forfattere av barne- og ungdomsbøker (som gjerne er korte) rammet også meg i sin tid, og jeg kjempet for en endring så lenge jeg satt i NFFs styre. Dessverre vant jeg ikke gehør.
Jeg burde selvfølgelig ikke ha hoppa fullt så uelegant over punktet Eirik siterer om kvalitetskontroll. Andedamboka ville nok raskt blitt veid og funnet forfengelig.
Nå var ikke mitt tankeeksperiment ment som en helt seriøs prosedyre mot verken ISSN Norge eller NFF, og kanskje ble det jeg syntes var et morsomt utgangspunkt - bloggen som bok - stående i veien for poenget om mangel på medienøytralitet i diverse regelverk.
Det handler ikke så mye om å finlese reglene for ISSN som at disse instansene selv bør gjøre det klart for folk hva som går og ikke går - og rasjonelt kunne begrunne det. Jeg begriper for eksempel ikke hvorfor det er mulig å få tidsskriftstøtte fra Kulturrådet hvis du bruker store summer på papirproduksjon og -distribusjon, men ikke til reine nettpublikasjoner, som (i hvert fall i teorien) hovedsakelig bruker pengene sine på å produsere innhold. http://www.kulturradet.no/apps/nkr/articles.nsf/lupSearchResult/26B230CF2273C5A3C1256B270049B6FF!OpenDocument (Det aner meg at det er en sammenheng mellom dette og nyheten om at kunstkritikk.no nå også skal komme ut på papir.)
I NFFs tilfelle er det kanskje ikke så rart at det brukes terminologi som “bok” og “sider”, siden de som Eirik påpeker tar utgangspunkt i virksomhet som genererer inntekter for dem. Så lenge digitale publikasjoner *kan* regnes som kvalifiserende, virker ordbruken likevel i beste fall upresis. Digitale læremidler har jeg liten erfaring med, men jeg håper virkelig ikke de bruker sidetall
Når det gjelder forfatter/oversetter, bruker NFF ordet “eller” i punktet jeg siterte. Det er ikke noe i veien for at du kan være begge deler, men du må, så vidt jeg har forstått, kvalifisere separat som oversetter- og forfattermedlem, altså med 100 oversatte sider og 100 “selvskrevne”.
Eirik, jeg har vært innom sidene (tidligere) og er klar over kvalitetskravet.
Det som er interessant er hva som defineres som redaksjonell kvalitetskontroll. Når man ikke kan utgi på eget forlag så kan man kanskje utgi på andres forlag, og dem er det faktisk en del av.
Ok, for å hindre en lengre ordveksling får jeg røpe at jeg har egne planer som omfatter etablerte forlag, men økonomisk er tilbudene fra mikroforlag (forenklede forleggere?) ganske fristende.
Time Magazine om blogging
Time Magazine har en lang og lesverdig artikkel om blogging som fenomen, forholdet til tradisjonelle massemedier og enkelte bloggers innflytelse. Artikkelen starter med et spørsmÃ¥l om hvorfor flere og flere gÃ¥r til nettsteder skrevet av amatører fo…